Siden 1980-tallet har USA hatt en ordning, kjent som «National Security Letter», der det føderale politiet kan rekvirere trafikkdata og kundeopplysninger fra teleselskaper – og siden også internettilbydere – og samtidig pålegge dem en svært omfattende taushetsplikt. Mottakeren av et slikt brev kan ikke en gang nevne at de har fått brevet, til andre enn en betrodd jurist med taushetsplikt. Brevene utstedes av det føderale politiet FBI, som ikke trenger å verken innhente tillatelse eller informere en domstol.
Til sammenlikning krever EUs datalagringsdirektiv at trafikkdata kun kan utleveres etter godkjenning fra en domstol. Mens EU-lovverket har strenge regler for vilkårene for utlevering av innhold i kommunikasjon, gis det ikke innsyn i eventuelle kontrollordninger rundt utlevering av meldingsinnhold til FBI. Man vet rett og slett ikke hvor mye FBI har anledning til å kreve utlevert utover trafikkdata.
Ifølge artikler i Wall Street Journal i fjor (lenker og oppsummering er gitt i vår artikkel Senatet prøver seg igjen på kybersikkerhet) sendes det ut flere tusen slike brev hvert år. Bare to tilfeller er kjent der en mottaker har nektet å føye seg.
Ett av disse har nå vært behandlet av en domstol, og kjennelsen er nærmest sensasjonell: Lovverket som ligger til grunn for «National Security Letter» er kjent grunnlovsstridig, melder Wall Street Journal.
Teleselskapet det gjelder greide det kunststykke å gå til sak mot FBI uten å bryte taushetsplikten. Følgelig vet ingen med sikkerhet hva selskapet heter (selv om Wall Street Journal sitter igjen med ett navn etter en kartleggende og en mengde resonnementer). USAs justisdepartement svarte med et motsøksmål, der det heter at teleselskapet «skader USAs nasjonale interesser» ved ikke å utlevere trafikkdata og personopplysninger.
Kjennelsen til dommer Susan Illston i distriktsdomstolen for det nordlige California går ut på at lovverket for National Security Letter bryter med grunnlovens første tillegg («First Amendment» – retten til frie ytringer) og med prinsippet om maktfordeling. Dommeren skriver at lovverket hindrer en domstol fra å ta stilling til hvorvidt det er nødvendig å pålegge taushetsplikt, og at det strider med grunnlovens prinsipp om at domstoler skal gis adgang til å vurdere lover og hvordan de håndheves.
Kjennelsen krever at det ikke sendes ut flere slike brev. I påvente av en anke skal kjennelsen imidlertid ikke settes ut i livet.
Les også:
- [18.03.2013] Slik avlyttes Skype i Kina
- [15.03.2013] Digital skattesmell
- [15.03.2013] Tiltalt for Anonymous-konspirasjon
