Etter en god økning i fjor var nordmenns aktivitet i butikkene for å sikre seg enda mer forbrukerelektronikk. Ikke noe kjempehopp, men en halv prosent i et marked hvor mange av prisene faller er i hvert fall mye stæsj. Omsetningen endte på 35,44 milliarder kroner.
I slike tall er det alltid vinnere og tapere. Ikke uventet økte salget av smartklokker kraftig. 25 prosent opp betød at vi skaffet oss en halv million slike. På toppen av det kommer smartarmbånd, eller fitnessbånd om man vil. Vi kjøpte 560.000 slike også, mot 520.000 året før.
Ned, men opp
Nok en gang faller salget av smarttelefoner fra 1,9 millioner til 1,8 millioner. Men selv om fem prosent av antallet falt bort, skjer nok en gang det som produsentene er så glad i. Omsetningen i verdi økte med 5 prosent til 10,3 milliarder kroner. Det betyr at vi bladde opp mer for hver mobil vi kjøpte, og det er kanskje ikke så vanskelig å gjette hvilket merke som ledet an her og som har mest grunn til å være glad.
Om dette kommer til å vare er usikkert. For kun få år siden skiftet vi mobil hver 18. måned, nå beholder vi telefonen i over 31 måneder.
Fallet i antall peker på at vi beholder mobilene lenger, men stikk i strid med hva mange kanskje tror så er det kvinner som bytter mobil oftest. Mens gutta kjøper ny mobil etter 32 måneder, bytter jentene etter 30 måneder.
Det smarte året
Selv om det har vært solgt smarthøyttalere i flere år kan kanskje fjoråret, hvor Google Assistant kom på norsk, regnes som et merkeår. Nå oppgir 150.000 nordmenn at de har anskaffet en slik høyttaler og det lå nok mange Google-enheter under norske julegraner.
– Undersøkelsen tyder på at salget vil øke i 2019. 16 prosent av nordmenn sier de planlegger å kjøpe en smarthøyttaler framover. Det vil i så fall tilsi et salg på rundt 600.000 digitale assistenter, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen.
TV ned – størrelse, oppløsning og kronebeløp opp
Ikke uventet ble det solgt litt færre TV-er. Det er ikke så mange rom igjen å fylle. Vi kjøpte 373.000 apparater, som er 13.000 færre enn i 2017.
Men det samme skjer i TV-markedet som på mobilsiden. Vi graver litt dypere i lommeboka når vi skal velge modell.
Her er det to trender som trekker. 89 prosent av omsetningen er nå 4K-modeller. Det er en solid økning fra året før hvor dette tallet var 47 prosent. Men det har også å gjøre med at 4K nå er i ferd med å bli basisoppløsningen til produsentene. Det er bare de aller billigste modellene som kommer i såkalt 1080-oppløsning. Men når vi først kjøper TV skal de helst være store. 55 prosent av markedet er nå apparater mellom 55 og 65 tommer.
Strømmer mer
En annen TV-trend er at strømming fortsetter å øke. Det har nok flatet ut litt, men 63 prosent av husholdningene har nå en eller annen strømmetjeneste, mot 61 prosent i 2017. 55 prosent har Netflix og de øker fra 51 prosent året før. Det betyr ikke at det ikke er noe igjen til de andre, for stadig flere abonnerer på flere enn én tjeneste.
Radiosalget tilbake
Etter en voldsom vekst gjennom de siste årene har radiosalget normalisert seg igjen. DAB-bølgen er over og salget av bordradioer falt fra 700.000 til 280.000 enheter. Det samme gjelder adaptere og nye bilradioer som falt fra 859.000 til 183.000 enheter.
En annen kategori som dropper, og som kanskje synger på siste verset er kompaktkameraer.
Ikke bare TV
I fjor var året da under 90 prosent sier at de ikke ser TV på TV-en. De konsumerer innholdet på alle de andre dingsene de har fra mobiler, via nettbrett til PC-er. Og Elektronikkbransjen har undersøkt hvordan disse tre plattformene fordeler seg:
22 prosent ser på mobilen. 28 prosent på nettbrett, mens PC står for 35 prosent.
På kjøkkenet
Hvitevarer av alle slag, inkludert det man kaller småelektrisk, er også med i omsetningstallene. Verdien i dette markedet økte med 5 prosent og endte på 11,2 milliarder kroner. Salget av store hvitevarer gikk tilbake, men igjen, vi blar opp mer for de vi anskaffer og så øker omsetningen likevel med to prosent.
