KOMMENTAR: I forrige uke var nøkkelorganisasjonene som koordinerer Internettets globale teknologiinfrastruktur samlet i Montevideo i Uruguay.
Blant deltakerne: Icann, W3C, IETF, IAB (Internat Architecture Board) og ISOC (Internet Society) samt de kontinentale registrarene ARIN (USA), AFRINIC (Afrika), APNIC (Asia og Stillehavet), LACNIC (Latin Amerika) og RIPE NCC (Europa).
Alle skrev under på en erklæring om framtiden for samarbeidet om forvaltningen av Internett: Montevideo Statement on the Future of Internet Cooperation.
Sentralt i denne erklæringen er et krav om fortgang i globaliseringen av funksjonene til Icann og Iana, «i retning et miljø der alle interessenter, inkludert alle stater, deltar på likt grunnlag».
Erklæringen går inn for en global nettforvaltning der alle er med, det vil si globale og ideelle teknologiorganisasjoner som Icann, W3C og så videre, stater, samt representanter for «det sivile samfunn», i praksis brukerorganisasjoner og liknende.
Dette er en modell som vestlige land er enige om i prinsippet, og som de ser på som motvekt mot forsøk fra for eksempel Iran, Kina og Russland på formelt å underlegge nettet, for eksempel gjennom en traktat, en eller annen type internasjonal organisasjon der stater har det avgjørende ordet.
En overgang til «alle er med»-modellen («multistakeholder model» er sjargongen som går igjen) innebærer at USA må oppgi sin formelle kontroll over Icann, den internasjonale forvalteren av internettadresser. I dag er Icann et amerikansk selskap med ideelt formål, som drives på grunnlag av lovgivning i delstaten California.
Icann drives etter en avtale med USAs handelsdepartement, som ble underskrevet i september 2006.
Avtalen skulle opprinnelig vare i fem år, men ble forlenget i ytterligere fem år i 2011. I avtalen erkjenner partene at det er departementet som har det endelige ordet. Samtidig går avtalen ut på at Icann skal videreutvikle «alle skal med»-modellen.
Det innebærer at USA ikke kan ha prinsipielle innvendinger mot innholdet i erklæringen fra Montevideo.
At det kan være praktiske innvendinger i forhold til konkrete tiltak, er selvsagt. Men Montevideo-erklæringen inneholder ingen potensielt kontroversielle konkrete tiltak.
Det som kan være kontroversielt, er at Icann-sjef Fadi Chehade samtidig har omfavnet Brasils president Dilma Roussef både bokstavelig – de traff hverandre i Brasilia – og politisk ved at Chehade uttrykte sympati for hennes krav, framført i FN 24. september, om tiltak mot amerikansk kyberspionasje.
Etter møtet med Chehade sa Roussef at Brasil vil holde et eget internasjonalt toppmøte om internettforvaltning i Rio de Janeiro i april (se Brazil to host internet governance summit).
Utspillene til både Icann og Brasils president må sees i lys av at det formaliserte internasjonale samarbeidet om internettforvaltning, Internet Governance Forum (IGF), samles til fire dagers toppmøte på Bali i Indonesia fra 22. oktober.
Temaet for dette møtet er å «bygge broer» ved å «styrke ‘alle er med’-samarbeidet med tanke på vekst og bærekraftig utvikling»: «’Building Bridges’ – Enhancing Multistakeholder Cooperation for Growth and Sustainable Development».
Ifølge den nyeste rapporten om frihet på nett fra den amerikanske ideelle organisasjonen Freedom House – Freedom on the Net 2013 – er nettfrihet globalt svekket de siste tolv månedene. Blant de som høster flere negative poeng i år enn i fjor, er både USA og Brasil.
Kanskje det er et poeng for Icann, W3C og de andre å distansere seg fra USA, i erkjennelse av at landet har beveget seg i negativ retning i forhold til idealene som teknologiorganisasjonene ønsker å holde høyt?
