Det har gått over ti år siden myndighetene varslet en digital løsning, men fortsatt er helsekort for gravide en papirlapp det oser 1950-tallet eller enda eldre av.
En bauta i norsk svangerskapsoppfølging og et skjema fra steinalderen, som senest i 2015 kom i oppdatert utgave - også den på papir, skrev en oppgitt gravid kvinne i et debattinnlegg i Aftenposten i fjor våres.
Nysatsingen på papir imponerte ingen. Langt mindre legene, som et par måneder tidligere betegnet det hele som «uforståelig», «ikke til å tro» og «bare for dumt», viser et oppslag i Dagens Medisin.
Men nå skal den digitale forløsningen være på vei.
Skal utvikle e-helsekort for gravide
Det gamle papirkortet, som gravide må drasse med seg ved alle relevante møter med helsetjenesten, skal omsider bli digitalisert.
Regjeringen har satt av 20 millioner kroner i forslaget til neste års statsbudsjett for å starte arbeidet med å utvikle en digital versjon.
60.000 gravide med samlet 720.000 årlige konsultasjoner skal få en enklere hverdag. De skal ifølge helseminister Bent Høie slippe å skrive informasjon manuelt på lappen.
– Uheldig hvis staten skal utvikle selv
Skal staten utvikle denne IT-løsningen selv? Ordlyden fra regjeringen kan muligens tolkes slik, selv om det uklart hva de mener i sin kunngjøring:
«Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 å starte arbeidet med å utvikle en nasjonal løsning for elektronisk helsekort for gravide.»
I så fall har NHOs forening for kunnskapsbedrifter Abelia noen innvendinger.
– Helsekortet er supert det, men staten trenger ikke å utvikle det. Det finnes allerede i markedet. Det er til og med et norsk privat e-helseforetak Csam Health AS som har utviklet en slik løsning, som de også har solgt inn til Finland, sier direktør for digitalisering i Abelia, Christine Korme til digi.no.
Hun mener det er svært uheldig hvis staten skal sette seg ned å utvikle dette selv.
– Det er ingen grunn til å utvikle dette selv. Vi trenger vekst i privat sektor i Norge. Dessuten kan vi her utvikle produkter til eksport. Det er ikke bare Norge som trenger digitale helsekort i verden, sier Korme.
Leverandøren er positiv
Heller ikke IT-selskapet som har solgt sin løsning for digitale helsekort til Finland er helt sikre på hva myndighetene mener med at det skal utvikles en ny løsning, men de velger å tolke nyheten positivt.
– Jeg tror fornuften vil seire, selv om det kanskje kan leses annerledes. Alt som skal til er litt konfigurasjonsjobb, sånn jeg ser det, sier administrerende direktør Sverre Flatby i Csam Health AS til digi.no.
Han bekrefter at de allerede har solgt inn sin løsning for digitale helsekort for gravide blant annet til helsesektoren i Finland.
I sin nisje har de dessuten allerede tilnærmet monopol ved norske sykehus. Da med et spesialistfagsystem og journal for svangerskap, fødsler og barsel for mor og barn. Dette er et system som et digitalt helsekort for gravide uansett må snakke med.
– Jeg har hatt noe dialog med direktoratet for e-Helse og forklart vår situasjon. Jeg tror nok de vil ta hensyn til det. Alle barn født på norske sykehus i dag har i realiteten elektronisk helsekort fra oss allerede. Vi har har 100 prosent dekning i Norge. For oss er det slik at de fleste av disse dataene er lagret på sykehusene i en eller annen form. Jeg velger å tolke det med forslaget i statsbudsjettet som at de skal sette sammen noen komponenter fra dagens løsninger og tilby det til gravide, ikke lage noe annet. Jeg velger å tolke meldingen positivt, fortsetter Flatby.
Norsk eksportartikkel
Csam er et privateid programvarehus og spesialist på ehelse-løsninger, som selv ble født eller spunnet ut av Rikshospitalet i sin tid. Det er et norsk IT-selskap som siden etableringen i 2007 har rettet seg mot det åpne markedet.
Det er ifølge Flatby mange detaljer om barnefødsler som ikke dekkes av tradisjonelle journalsystemer. Dette er en nisje de tror har stort potensial som vekstområde, inkludert som en norsk programvareeksport internasjonalt.
– Vi er en ekte norsk innovasjon, og har i realiteten gjort det motsatte av eksempelvis dips, som lager de store generalistløsningene for helsesektoren. Vi leverer i stedet spesialistløsninger med detaljer knyttet til ulike disipliner, blant annet fødsler, kreftområdet med algoritmer som regner ut hvordan kurer skal gis og akuttmedisin. Som leverandør av slike spesialistfagsystemer er vi ledende i Norden, sier Csam-sjef Sverre Flateby.
Alle løsningene har de utviklet selv internt. Om lag hver tredje av selskapets over 100 ansatte jobber direkte med programmering. De har også arkitekter og klinikere som leger, sykepleiere, jordmødre og annet helsepersonell i staben.
Les også stor reportasje: Systemet kalles en revolusjon for ambulansene og kan redde liv. I Danmark er det allerede på plass
Skal staten konkurrere med privat næringsliv?
Det er faktisk ikke bestemt ennå om IT-systemet skal kjøpes i markedet, utvikles internt eller om det blir en kombinasjon.
digi.no spurte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om det er god Høyre-politikk at staten skal utvikle en IT-løsning fra scratch, som allerede finnes i markedet og tilbys av det private næringsliv.
De ønsket ikke å svare og sendte i stedet ballen videre til direktoratet for e-helse, som naturlig nok ikke kan svare på politiske spørsmål.
Byråkratene gir likevel svar på andre spørsmål knyttet til den forestående digitaliseringen.
De har siden i vinter jobbet med kartlegging av muligheter og utfordringer knyttet til et elektronisk helsekort for gravide.
– Fokuset har vært å få en god oversikt over behov og krav som en slik løsning må oppfylle blant annet med tanke på helsepersonell, gravide og forvaltning, svarer talsperson Bodil Rabben til digi.no.
Hun er divisjonsdirektør i Direktoratet for e-helse.
– Direktoratet har avventet til finansiering er på plass før leverandører involveres. I tråd med prinsippene i offentlige anskaffelser vil det nå åpnes for en dialog med leverandørmarkedet som ivaretar krav om likebehandling. Det planlegges en leverandørkonferanse senere i høst. Her vil alle leverandører kunne vise hva de har av kompetanse og løsninger. Basert på informasjon som kommer frem i dialogen med leverandørmarkedet vil det besluttes om løsningen skal kjøpes i sin helhet, utvikles i sin helhet eller en kombinasjon av kjøp av moduler og utvikling. I etterkant av leverandørkonferansen vil det således bli gjennomført offentlige anskaffelser i tråd med lover og regler, avslutter Rabben.
Mer om statsbudsjettet: – Fantastisk for norske datasentre, dårlig for kommunene
