Ikke mange norske IT-selskaper kan hevde at programvaren deres berører 1,5 milliarder mennesker.
Kanskje Opera kommer i nærheten, men ingen slår Cxense. Når du er inne på digi.no, TU.no, Tek.no og de andre nettstedene til Teknisk Ukeblad Media er du en av de berørte. Vi bruker den norskutviklede programvaren for å gjøre leseropplevelsen bedre. Og vi er i godt selskap sammen med Wall Street Journal og et veldig stort antall nettaviser og nettbutikker over hele verden.
Ung bedrift
Cxense ble startet av John Markus Lervik i 2010, etter at søkeselskapet Fast, som han var med å etablere, ble solgt til Microsoft for 6,6 milliarder kroner i 2008. Et kjøp Microsoft har sagt seg meget godt fornøyd med, og hvor den norske avdelingen nå utvikler konsernets mest avanserte søketeknologi.
I sitt sjette driftsår har Cxense vokst til mer enn 160 ansatte og en omsetning på over 200 millioner kroner og pilen peker oppover. I bratt vinkel.
– Vi startet selskapet ut fra en ide om hvor markedet ville være i framtiden, men fra starten sto vi på fire ben som har vært viktige hele tiden. Vi visste hva slags teknologi vi måtte utvikle, og hadde de riktige menneskene for å gjøre dette. Videre skaffet vi oss solid finansiering, og la en fokusert strategi for hvordan vi skulle introdusere produktet til markedet. Det er så lett, men også så vanskelig, sier han.
- Brøt tausheten i 2012: digi.no fikk det første intervjuet med Cxense, som allerede da var blitt store
Vekstrakett
– Vi ble børsnotert i 2014 og vokser nå med mellom 30 og 40 prosent årlig. Det har vi mulighet til å gjøre lenge, for det markedet vi adresserer er stort. Veldig stort. Adobe, som kan komme til å bli en konkurrent i fremtiden, anslår at det adresserbare markedet for den type løsninger vi leverer er på rundt 6 milliarder dollar. Med det teknologiforspranget vi har i dag burde vi kunne ta ti prosent av dette markedet. I så fall vil vi omsette for 3 milliarder kroner i året, sier Lervik.
Selv om Adobe er svære er ikke Cxense-sjefen nevneverdig bekymret. Han observerer at det amerikanske konsernet gjør en rekke bedriftsoppkjøp, som til sammen kan bli en konkurrent. Men det å sette sammen et samlet tilbud ut fra mange oppkjøp, med hver sine teknologier og kulturer, er ikke enkelt. Samtidig er ikke Adobe kjent for å tilby produkter til lav pris. For Cxense er det positivt om de kommer inn i markedet. Det vil modne markedet raskere enn de klarer alene.
– Når vi nå har skapt volum blir fortjenestebildet et helt annet enn det vi har opplevd til nå. Vi er ikke konsulenter, så vi trenger ikke ti prosent flere folk for å vokse omsetningen med ti prosent. Vi kan gjenta det vi har gjort mange ganger. Derfor har vi også over 80 prosent bruttomargin på nye salg, sier han.
Gigantene og Cxense
Cxense er ikke alene om å utnytte brukerdata til å optimalisere brukeropplevelser i sanntid. Alle de store som Google, Facebook og Amazon gjør det. Og de er flinke til det.
– Det er ikke så stor forskjell på det vi og disse gigantene gjør med brukerdataene som samles inn. Forskjellen er at de gjør det for seg selv for å forbedre egne tjenester.
– Vi tilbyr det til andre bedrifter som en tjeneste, og vi skal bli best på å forstå hva sluttbrukerne vil ha, slik at våre kunder skal bli enda bedre på å tilby de beste brukeropplevelsene for sine sluttkunder. Produktet vårt er en programvaretjeneste, altså SaaS - Software as a Service, som kundene leier av oss. Ved å analysere brukerne deres kan vi optimalisere nettsiden deres slik at den passer bedre til den enkelte kunde. Når noen går inn på digi.no får de innhold og lenkeforslag som passer til deres brukerprofil. Samtidig er algoritmene smarte nok til å ikke låse inn brukerne i et mønster. Avhengig av type nettsted så må innholdet som presenteres kombinere en eller flere elementer av informasjon, underholdning, hva som trender i øyeblikket, etc., og alt dette i konteksten av den enkelte bruker, sier Lervik.
Unik kompetanse
Det som gjør Cxense sin forretningsmodell så spesiell er en kombinasjon av de avanserte algoritmene og en infrastruktur som kan håndtere de voldsomme datavolumene i sanntid.
– Algoritmene må være i stand til å håndtere ekstreme datamengder i sanntid. Mye av denne utviklingen gjør vi selv, for det er ikke åpen kildekode eller annen teknologi tilgjengelig. Når en bruker klikker på en lenke er det ikke tid til å kjøre lange kundeanalyser. Vi må også optimalisere data ekstremt raskt gjennom en rekke ulike algoritmer i parallell. Vi kan se på hva som kjennetegner hundre brukere som har kjøpt et produkt og finne hvilke andre dette passer for. Resultatet må leveres på millisekunder slik at nettsiden kan bygges raskt nok. Går den samlede lastetiden opp fra 100 til 500 millisekunder blir folk utålmodige, sier utviklingssjef Øyvind Hopsnes.
Cxense jobber mye med selvoptimaliserende systemer. Det er en form for maskinlæring og en teknologi få selskaper har tatt i bruk.
Infrastrukturen er også svært viktig. Det tar for lang tid for lyset i fiberkablene å bevege seg mellom kontinentene. Derfor har selskapet etablert en nettsky både i Europa, i USA og i Japan.
– Det kan ikke være for langt fra brukeren til datasenteret, ellers blir forsinkelsen for stor. Samtidig er det en stor fordel å ha tre uavhengige datasentre fordelt rundt jorden. Da kan det ene virke som backup for hverandre. Skulle et senter gå ned kan et annet overta selv om det vil øke latenstiden i perioden det ene senteret er nede, sier han.
Kaka vokser
– Denne kaka som vi har valgt oss vokser hurtig. Stadig flere bedrifter forstår at det er mulig å få hjelp til å forstå kundene sine mye bedre gjennom å samle inn og analysere brukerdata. Men det er flere lag i denne kaka. Det neste laget er personalisering basert på sanntids brukerdata, og her har vi så vidt begynt å utvikle produkter, sier han.
Han peker på hvordan Wall Street Journal, tross sine redaksjonelle anstrengelser med å foreslå lenker til andre artikler, klarte å øke antallet som klikket seg videre med tregangeren når de tok i bruk Cxense.
– Det handler både om å øke engasjementet rundt innholdet og å øke levetiden til godt innhold, sier han.
I dag utgjør media 70 prosent av markedet for Cxense, men andre segmenter som bank og finans og e-handel vokser nå raskere.
Flinke svensker
Lervik ser med beundring over kjølen. Svenskene har hatt en gammel industrikultur med kunnskap om internasjonalisering i blodet. Det har slått ut i en rekke spektakulære IT-suksesser med Skype og Spotify som de mest kjente. Vi har ikke de samme tradisjonene, men det kommer seg, mener han og viser til Opera, Tandberg, Fast, og selvfølgelig Cxense.
– Vi kommer etter på å kommersialisere gode ideer, men vi vil nok ligge etter svenskene i mange år, sier han. Likevel opplever jeg at vi nå også begynner å få en ganske solid markedsmessig kompetanse for internasjonalisering av programvare og teknologi fra Norge.
Trenger folk
Lervik er bekymret for tilgangen på kompetanse i Norge. Et argument vi hører ofte fra høyteknologiselskaper. Av de rundt 20 stillingene de skal besette er over halvparten i Norge.
– I alt for mange år har oljebransjen tatt for seg mange av de beste teknologene, og de har også drevet opp lønningene. Kanskje det er over nå, og det er bra for mange andre sektorer i samfunnet. Vi trenger ikke bare folk med programvarebakgrunn og markedsføring. Den riktige innstillingen er like viktig. Vi vil ikke ha de som er mest opptatt av å unngå å gjøre feil. Vi skal ha folk som tenker på hva som er riktig å gjøre, og er villig til å stå på skikkelig for å lykkes. Så får de heller tråkke feil fra tid til annen. Da viser de mot, sier han.
- Les reportasje fra Silicon Valley: Kom inn på eliteskole for nye selskaper - femdoblet inntektene på tre måneder
