I forbindelse med Intels lansering av Centrino-generasjonen som har vært kjent under kodenavnet Sonoma, ble et ifølge PCWorld.com gjort en demonstrasjon av ytelsen til en Sonoma-basert, bærbar PC sammenlignet med et raskt Pentium 4 system ved kjøring av et ikke oppgitt spill.
Centrino-systemet besto blant annet av en 2,13 GHz Pentium M-prosessor og 1 GB minne, mens det stasjonære systemet var utstyrt med en 3,6 GHz Pentium 4-prosessor, 1 GB minne og brikkesettet kjent som Grantsdale. Dette har støtte for blant annet PCI Express og DDR2-minne. De to systemene skal ha oppnådd sammenlignbare resultater i ytelsestesten.
Stemmer dette, er det interessant på flere måter. Det åpenbare er at skillet i ytelsen mellom bærbare og stasjonære systemer er i ferd med å viskes ut, i hvert fall hvis man ser bort fra de aller mest trimmede, stasjonære systemene. Men minst like viktig er det at Pentium M nå er blitt så rask at den trolig kan erstatte Pentium 4 i mange stasjonære løsninger.
Riktignok mangler Pentium M en del tekniske løsninger som Pentium 4 har, for eksempel HyperThreading, men i motsetning til Pentium 4, som krever høy klokkehastighet for å levere høy ytelse, er Pentium M laget fra bunnen av for å forbruke så lite effekt som mulig. Dette er spesielt viktig i bærbare maskiner, men er blitt stadig mer aktuelt også i stasjonære maskiner, spesielt de kompakte med begrensede kjølemuligheter.
Allerede tilbys det stasjonære systemer basert på Pentium M, riktignok uten offisiell støtte fra Intel. Fordi Pentium M avgir mindre varme enn Pentium 4, kan systemene utstyres med mer stillegående kjøleløsninger. Dette er ikke minst viktig i miljøer hvor det ofte stilles strenge krav til støy, for eksempel i forbindelse med et hjemmekinoanlegg eller åpne kontorlandskaper.
Siden ytelsen til Pentium M nå kan være på høyde med de raskeste Pentium 4-brikkene, i hvert fall i forbindelse med enkelte oppgaver, er det naturlig at Intel begynner å markedsføre Pentium M som et alternativ til Pentium 4 i stasjonære maskiner. Pentium 4 har fortsatt forbedringspotensial, det har ikke Pentium 4 i dagens form.
Les også:
- [27.01.2005] Her er Intels planer for det neste året
- [24.01.2005] Endret timeplan for Intels tokjernebrikker
- [21.01.2005] Parallellkjøring på PC kommer i år
- [19.01.2005] Nye Intel-brikker gir mer PC-støy
- [08.12.2004] Intel lover kvantesprang i ytelse
- [29.11.2004] Roligere stasjonær PC med Pentium M
- [02.11.2004] Intel når gigahertz-toppen i november
Intel vil i løpet av 2005 og 2006 komme med tokjernede prosessorer for både stasjonære og bærbare PC-er. Hensikten med dette er å øke ytelsen til prosessoren uten å øke klokkehastigheten, snarere tvert imot. Trolig vil kjernene klokkes betydelig lavere enn dagens raskeste Pentium 4-brikker. Spørsmålet er da om brikkene vil bygges på kjernene fra Pentium 4, Pentium M eller en kombinasjon av de to. Ferske avsløringer antyder at de kommende, dobbeltkjernede prosessorene for stasjonære PC-er, Smithfield, vil ha et enda større effektforbruk enn dagens kraftigste Pentium 4, men det er vanskelig å se hva slags hvilken prosessor den vil bygge på ut fra disse tallene. Mest sannsynlig er det en noe modifisert Pentium 4-kjerne, siden det er lite trolig at Intel vil forlate HyperThreading og lignende teknologier.
En dobbeltkjernet utgave av Pentium M, som har det foreløpige kodenavnet Yonah, vil kunne bli en vinner, også i stasjonære systemer. Stemmer informasjonen med tilnærmet lik ytelse mellom de nyeste Pentium 4 og Pentium M, vil en dobbeltkjernet Pentium M kunne få høyere ytelse enn en dobbeltkjernet Pentium 4 i stasjonære systemer, hvor den trolig vil kunne kjøres uten reduserte klokkehastigheter og likevel bare ha behov for kjøling tilsvarende dagens Pentium 4.
