digi.no har intervjuet Per Morten Hoff, generalsekretær i interesseorganisasjonen IKT-Norge, for å gjøre våre lesere bedre kjent med sentrale aktører i bransjen.
Vi har tidligere gjort en lignende sak om Trolltechs Community Manager Knut Yrvin. Han er en aktiv forkjemper for åpen kildekode, og jobben hans går ut på å legge forholdene tilrette for kundene som velger å ikke kjøpe produktene fra Trolltech:
Les også:
- [12.10.2007] - Det er det rare. Folk betaler selv om de ikke må
Per Morten Hoff er en av bransjens mest profilerte på politiske spørsmål. Les videre for å få et innblikk i hvordan han og IKT-Norge kjemper for best mulig rammebetingelser for IKT-bransjen.
Generalsekretær Per Morten Hoff sitter alene igjen på IKT-Norges kontorer på Skøyen på slutten av nok en lang dag, og det som har vært en typisk hektisk høstuke i den norske IKT-bransjen.
Per Morten Hoff leder IKT-Norge, en interesseorganisasjon for norske bedrifter som jobber med informasjon- og kommunikasjonsteknologi. De har et relativt beskjedent årlig budsjett, men representerer Norges tredje største bransje etter olje og gass, og bygg og anlegg. Den første setningen på hjemmesiden sier mye om både organisasjonen og bransjen:
"Ingen næring utvikler seg så raskt som IKT-næringen. Derfor har vi det travelt."
Alt skjer fort i IKT-bransjen, og den kan på mange måter minne litt om det ville vesten. Flere har da også betegnet den som en cowboy-bransje. Kanskje er det derfor Hoff har et kveghode fra Texas hengende på veggen bak seg?
Per Morten Hoff ser ikke ut som en cowboy. Han er kledd som en forretningsmann, og med sine briller kan han av utseende minne litt om en banksjef slik de fremstår i mange western-filmer. Ikke la deg lure. Dette er en av bransjens farligste revolvermenn. Han trekker raskere enn de fleste og skyter rett fra hofta:
- Dette kan bli et historisk feilgrep som barna våre kan lese om i historiebøkene. Mens vi skvalper over i oljepenger, så blir pengene investert i aksjer og fond istedenfor i forskning og utvikling, sa Hoff til digi.no da statsbudsjettet for 2008 ble lagt frem 5. oktober.
Det var forøvrig et budsjett han og IKT-Norge var godt fornøyd med. Når han ikke er fornøyd bruker han hardere skyts, og han er ikke redd for å hisse på seg mektige motstandere, som for eksempel NRKs radioentusiaster som vil ha en overgang til digitale DAB-radioer:
- Jeg hadde aldri drømt om at de skulle tenne så jævlig som de gjorde. Jeg fyrer av en liten sprettert og så svarer de tilbake med Scud-raketter. - Jeg hadde aldri drømt om at de skulle tenne så jævlig som de gjorde. Jeg fyrer av en liten sprettert og så svarer de tilbake med Scud-raketter, sier Hoff.
Han sikter til NRKs reaksjoner på hans kritiske innspill om DAB-radioen. De har tatt kraftig til motmæle mot hans kritikk, og han får høre det hver gang han er oppe hos NRK for å bli intervjuet. I utgangspunktet var ikke Hoff en DAB-kritiker. Det ble han først etter at han hadde kjøpt en egen DAB-radio.
- Jeg er glad i dingser, så jeg gledet meg til DAB-radioen. Jeg skulle ha den på hytta for der har jeg ikke strøm, sier Hoff.
Han var derfor en av de første i Norge som kjøpte DAB-radio.
- Det hørtes helt for jævlig ut, og så ble jeg sur fordi batteriene varte knapt en dag - Det hørtes helt for jævlig ut, og så ble jeg sur fordi batteriene varte knapt en dag. Jeg trodde jeg hadde kjøpt en skitradio, så jeg kjøpte en til. Den hadde også en elendig lyd. Det var en hul metallisk klang, sier Hoff.
Hoff var forbannet, og han satte seg ned for å finne ut så mye som mulig om DAB-teknologien før han skrev en kritisk høringsuttalelse på vegne av IKT-Norge.
- Folks tillitt til teknologi vil kunne svekkes. Det burde foreligge en diskusjon på forhånd, sier Hoff.
En tilsvarende diskusjon med sitt eget styre tok han seg ikke tid til.
- Det var ikke planlagt med styret, men det var diskutert litt med styreformannen, sier Hoff.
IKT-Norge har et styre som er fylt med flere av bransjens mest fremtredende ledere. De møtes cirka annenhver måned, og legger opp en handlingsplan for organisasjonen, men det er først og fremst styreformann Eilert Hanoa som jobber tett med Per Morten Hoff.
- Nesten 50 prosent av alle oppgavene som dukker opp i løpet av året er ad-hoc, sier Hoff.
Handlingsplanen omfatter temaområder, men er veldig lite konkret. I praksis er det opp til Hoff å bestemme hva IKT-Norge skal mene i de mange enkeltsaker som dukker opp. Når han blir han spurt, er han rask på avtrekkeren.
- Hvis vi skal sitte og vente på avgjørelser i styret, vil vi bli fullstendig handlingslammet. Vi er en sammensluttning av konkurrenter, og skal vi alltid gå for minste felles multiplum blir vi tannløse. Da er det heller ikke interessant å jobbe her lenger, sier Hoff.
- Jeg er ikke god på å pakke inn ting - Når jeg er i møte med politikere i departementene og på stortinget må jeg være meg selv, og jeg er ikke god på å pakke inn ting. Vi skal fronte våre synspunkter enten det er populært eller upopulært. Det skal aldri være noe tvil om hvor IKT-Norge står. Jeg er ikke den som har vært mest stille på møtene, for å si det sånn, sier Hoff.
Hoff og IKT-Norge representerer bransjen og selskaper som til daglig konkurrerer hardt med hverandre. Med sin skyteglade innstilling hender det at han går på tvers av ønskene til noen av medlemmene.
- Jeg har fått litt kjeft, men det er overaskende lite. Vi har fått kjeft i noen saker og områder som har vært litt i grenseland for hva vi skal være opptatt av, sier Hoff.
- DAB?
- Ja, DAB er et slikt tilfelle, sier Hoff.
- Det digitale bakkenettet?
- Vi var også skeptiske til forretningsmodellen på det digitale bakkenettet, sier Hoff.
- IT-Fornebu?
- Jeg var aldri kritisk til IT-Fornebu som teknologisk senter. Jeg var kritisk til at staten skulle bruke mye penger på det, men det kommer til å bli jævla fint, sier Hoff.
- Har du snudd veldig på noe?
- Man er vel flink til å fortrenge slikt. Jeg greier ikke helt å komme på noe der jeg tok feil - Man er vel flink til å fortrenge slikt. Jeg greier ikke helt å komme på noe der jeg tok feil, sier Hoff.
Hoff legger armene i kors, vrir blikket skrått nedover i gulvet og tenker knallhardt mens han lager en rar grimase med ansiktet. Jeg strekker hånden mot fotoapparatet, men rekker dessverre ikke å ta et bilde før han kommer ut av transen.
- Det er helt sikkert eksempler, men hvis man skal være redd for ta feil så får man aldri sagt noe, sier Hoff.
Etterhvert kommer det frem et eksempel: År 2000-overgangen.
- Vi spådde nær sagt dommedag og at det meste skulle gå nedenom hjem. Jeg ofret nyttårsaften. Da satt jeg på kontoret og rapporterte direkte til næringsdepartementet. Sånn i ettertid, ser jeg at vi dramatiserte dette i alt for stor grad, sier Hoff.
Han dveler imidlertid ikke lenge med det.
- Vi er ikke så interessert i å diskutere det som har vært. Vi skal bare se fremover, sier Hoff.
Den filosofien følger Hoff til punkt og prikke. Når jeg spør hva han har gjort denne uken, blir han usikker og må dra frem kalenderen på PC-en. Der står det blant annet at han arrangerte et IT-seminar med Indias finansminister på Grand Hotel i Oslo.
- Jeg har hatt et godt samarbeid med den indiske ambassadøren. Han spurte om vi kunne tenkt å arrangere et IT-seminar, sier Hoff.
Den indiske ambassadøren ba om å få med EDB og konsernsjef Endre Rangnes, fordi han hadde hørt at de var i ferd med å kjøpe et indisk selskap. De andre presentasjonene ble plukket ut av Per Morten Hoff og IKT-Norge. Foruten EDB var det konsulentselskapet Accenture og Indiske Tata som var de heldige utvalgte medlemmene denne gangen.
- På et sånt seminar kan man ikke ha med alle. Det er noen ganger sånn. Vi prøver å fordele over tid, sier Hoff.
På samme dag deltok han også i et styremøte i gjenvinningsselskapet Elretur og stilte på en høring i Stortinget om bredbåndsutbyggingen i Norge. Han skulle også sittet i juryen til den årlige Rosing-prisen, men tiden strakk ikke til, selv for Per Morten Hoff.
- Jeg er en kløne, veldig klønete. Helt håpløs egentlig. Per Morten er IKT-Norge. Han er en personifisert utgave av både bransjen og organisasjonen, men han kan fint lite om IKT-teknologiene han kjemper for.
- Jeg er en kløne, veldig klønete. Helt håpløs egentlig. Venner og familie tror jeg er en dataekspert, men sorry. Jeg er absolutt ikke i stand til å gi de hjelp. Jeg synes det er artig med ny teknologi og jeg er teknisk interessert. Hva kan man bruke teknologien til?
Det er det ikke mange politikere som har skjønt, og det er få som har tatt innover seg hvor viktig IKT er for Norge, selv om den i Norge er den tredje største bransje. Programvarebransjen alene omsetter for 27 milliarder, noe som er mer enn fisk og fiskeoppdrett, og nesten like mye som jord- og skogbrukssektoren.
- Problemet er vel at vi til dags dato ikke har hatt noen politikere som virkelig har hatt IT som sitt hjertebarn - Problemet er vel at vi til dags dato ikke har hatt noen politikere som virkelig har hatt IT som sitt hjertebarn. Morten Meyer hadde mange bra visjoner, og Heidi Grande Røys har tatt ting veldig raskt. Det som er problemet, er at vi ikke har hatt noen politiker som har vært hærfører for IT, på samme måte som i departementene for landbruk, miljøvern og olje. De gamle strukturene er fortsatt vinnerne, og det bekymrer meg litt, sier Hoff.
Per Morten Hoff er ikke en mann som sitter stille. Han starter dagen med å gå tur med bikkja, før han møter på jobb i 8-9 tiden. Da går det slag i slag før han avslutter i 1730-tiden. Da blir det tid til en kjapp middag og en avslappende halvtime i sofaen foran Dagsrevyen.
- Jeg er veldig glad i Dagsrevyen, og har en harddiskopptager så jeg kan ta den opp hvis den kræsjer med middagen. Jeg multitasker og leser avisen samtidig som dagsrevyen går i bakgrunnen, sier Hoff.
Klokken ni på kvelden starter han i praksis på en ny arbeidsøkt.
- Jeg får 200 til 300 mail om dagen, og må svare på de. Jeg prøver å komme i seng før halv to. Fryktelig familivennlig er det ikke, men det blir en livsstil, sier Hoff.
Hoff foretrekker å svare på eposten fra sitt hjemmekontor mens han lytter på amerikansk bredbåndsradio. Mange av IKT-Norges besluttninger blir i praksis tatt på slike sene kveldstimer.
- Jeg har en styreformann som tydeligvis har samme rytmen. Vi mailes på sene nattestimer, sier Hoff og sikter til IKT-Norges styreformann Eilert Hanoa, som til daglig er administrerende direktør i programvareselskapet Mamut.
- Hvis jeg sender deg en epost etter midnatt, får jeg da svar?
- Sannsynligvis får du det, sier Hoff.
Med et slikt arbeidstempo er Hoff avhengig av å hente seg inn igjen i feriene, men han klarer ikke alltid å roe ned selv om sommeren er en stille periode for IKT-Norge.
- I år tabba jeg meg ut med sommerferien. Jeg hadde bare en ukes sammenhengende fri. Jeg synes egentlig jeg fikk gjort altfor lite i sommer. Man er ofte mest effektiv når det er trøkk og press, sier Hoff.
IKT-Norge er på mange måter et evig opposisjonsparti. Uansett hvem som sitter med makten, er det nødvendig å jobbe hardt for å få politikerne til å skjønne hvor viktig det er med gode rammebetingelser for IKT-bransjen.
- Vi spiller både med og mot. Det er helt avhengig av sak. Vi ønsker å fremme IKT på samme måte som bøndene ønsker å fremme landbruksnæringen, sier Hoff.
Så flinke har IKT-bransjen aldri vært.
- Vår bransje har ikke vært spesielt god på å kommunisere, eller å samle oss om en eller to emner, sier Hoff.
- Hvilke to?
- Det er vanskelig. Vi har blitt utfordret på det før, sier Hoff.
Han klarer likevel ikke å dra frem et svar.
- Vi føler at vi har så mange saker, så mange sammensatte problemstillinger, sier Hoff.
Men ingen som virkelig truer bransjens eksistens, slik bøndene har subsidiespørsmålet og rederne har skattegunstige ordninger.
- Nå er tilgang på arbeidskraft en viktig sak. Det tar altfor lang tid med UDI, sier Hoff.
- Vi fikk innført hjemme PC ordningen, og det ble en mal for Europa. Da greide vi å samle hele bransjen, sier Hoff.
Bøndene er borte hvis de taper sin sak, og rederinæringen flagger ut hvis de må betale skatt som alle andre. Er IKT-bransjen avhengig av å få en tilsvarende kritisk sak for å samles?
- Jeg tror faktisk det, sier Hoff.
Det nærmeste bransjen kommer en slik sak, er miljøspørsmålet og initiativet som går under navnet Grønn IT.
- Hvordan kan vi som bransje bli miljøvennlig? Akkurat det samler bransjen i stor grad. IT er en betydelig del av miljøproblemet, samtidig er IT endel av løsningen, sier Hoff.
Miljø har nok en gang kommet på alles agenda, og det har vært en viktig premiss for å samle IKT-bransjen.
- Hadde vi lansert det for et år siden, er det slett ikke sikkkert at det hadde samlet bransjen, sier Hoff.
Bransjen er ikke helt samlet, og IKT-Norge er ikke bransjens eneste interesseorganisasjon. NHO-tilknyttede Abelia med Paul Chaffey i spissen kjemper også for bedre rammebetingelser for IKT-bransjen, og dermed kunnskapssamfunnet.
- Hvordan er forholdet til Abelia?
- Det er som det alltid har vært. Vi samarbeider om prosjekter, og så er vi litt i tottene på hverandre noen ganger. Men det er absolutt ikke noe fiendeskap, sier Hoff.
- Mange av våre medlemmer ønsker ikke å gå inn i det gamle systemet med NHO og LO. Da sender man signaler til arbeidstagerne om at de også bør fagorganisere seg. Det har gjort det problematisk for mange, sier Hoff.
Han mener at IKT-bransjen er litt mer liberalistisk tenkende enn de gamle industriselskapene, og at det gir behov for andre virkemidler og nye tankesett. Et eksempel på det er opsjonsspørsmålet.
- Det vi faktisk fronter er medeierskap, at ansatte kan være med på å eie sin egen bedrift. Vi ønsker at alle ansatte skal ha opsjoner. Det skaper bedre bedrifter, men opsjoner har blitt et spedalsk uttrykk, sier Hoff.
Hoff og IKT-Norge har derfor valgt å bruke medeierskap istedenfor. Det har slått godt an blant politikere som i utgangspunktet ikke er begeistret for opsjoner. I en hilsen til Per Morten Hoff, skrev blant annet tidligere statsminister Torbjørn Jagland følgende:
Jeg likte godt betegnelsen medeierskap og fant en god anledning til å bruke det.
- I SVs program skriver de svart på hvitt at de ønsker å jobbe for større medeierskap i norske bedrifter, sier Hoff.
Nå starter snart jobben mot stortingsvalget i 2009, og IKT-Norge kommer med innspill til alle partienes partiprogrammer. De er ikke enige i alt, men de fleste tar til seg ihvertfall noen av innspillene.
Medlemmene i IKT-Norge er heller ikke alltid enige. Noen ganger kan IKT-Norges ståsted gå på tvers av enkelte medlemmer, og det kan gi reaksjoner.
- Ingen har noensinne meldt seg ut, men det har vært noen ganger at vi har oppfattet det som trussel om det, sier Hoff.
Han forteller om et selskap som var i ferd med å melde seg inn, men som droppet det etter at Hoff og IKT-Norge kritiserte de offentlige like i forkant.
- Jeg er en country-mann, sier Hoff og titter i CD-samlingen han har på kontoret.
Denne revolvermannen lar seg ikke presse av slike trusler. Han gjør det han mener er riktig, og han gjør det med god samvittighet.
- Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag - Friheten er noe av det jeg har satt pris på. Det gir jo også energi, sier Hoff.
- Har du noen gang vurdert å slutte?
- Nei! Jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag, sier Hoff.
Les også:
- [12.10.2007] - Det er det rare. Folk betaler selv om de ikke må
