Birgit Sippel, tysk medlem av Europaparlamentet, ga de tilstedeværende parlamentsmedlemmene et enkelt valg før de skulle stemme: Enten lytter dere til de europeiske borgerne, eller så lytter dere til teknologibransjens løgner.
Kort tid etter kunne hun og andre puste lettet ut for en kort stund.
Et lite flertall godkjente i slutten av oktober forslaget til den såkalte ePrivacy-forordningen – den manglende sten i muren som skal fullende beskyttelsen av europeernes persondata, som GDPR-sjefsforhandler Jan Philipp Albrecht har beskrevet den.
Den opprinnelige planen om at stenen skulle være på plass den 25. mai 2018 var imidlertid allerede den gang på vei til å renne ut i sanden, etter ni måneders intense forhandlinger i parlamentet. Nå var det utsikt til nye forhandlinger mellom de europeiske medlemsstater i Ministerrådet, og de hadde ennå ikke kommet igang.
Prosessen i parlamentet hadde ikke minst vært preget av en massiv motstand fra IT-bransjens lobbyapparat, som ifølge en kilde i EU-kommisjonen i høy grad bare hoppet videre fra GDPR til ePrivacy da det første slaget var tapt.
I Ministerrådet, hvor ministre fra EUs medlemsstater i dag fortsatt er langt fra å ha blitt enige om et et endelig forslag, har lobbymotstanden ikke stilnet. Selv om den nå i høyere grad foregår bak lukkede dører.
– Det er et meget stort problem med gjennomsiktighet i Rådet, men vi kan se at det fortsatt gjøres en innsats. Både ute i medlemslandene og bak lukkede dører i Brussel. Rådet er samtidig langt mer over i bransjens leir, som betyr gode muligheter for behandling av metadata, tillatelse til tracking-murer og manglende støtte til «privacy-by-design», sier Vicky Cann, som har undersøkt lobbyinnsatsen både i parlamentet og Ministerrådet for anti-lobby-organisasjonen Corporate Europe.
Les også: Cookie-problemet er ikke løst med GDPR. Kampen fortsetter i EU (version2.dk)
Parlamentets forslag medfører nemlig ganske betydelige innstramminger med hensyn til GDPR på spesifikke punkter innenfor elektronisk kommunikasjon. Kort sagt så dreier det seg ikke lenger bare om behandling av persondata, men behandling og adgang til borgernes data i det hele tatt, som altså dekkes av loven.
Samtidig inneholder forslaget færre smutthull enn GDPR, slik at samtykke i langt de fleste tilfeller blir eneste gyldige grunnlag for blant annet Skype, Whatsapp og Facebook Messengers innsamling av metadata, samt hjemmesiders opprettelse av og lesning av overvåkings-informasjonskapsler (cookies).
Birgit Sippel la heller ingen fingre imellom da hun kort tid etter vedtaket ble sjefsforhandler for forslaget. Målet er å utrydde overvåkingsdrevet markedsføring.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Lobby-hæren går igang
Det ambisiøse forslaget har da også møtt massiv motstand, og den er langt fra stoppet nå hvor medlemsstatene forhandler i Rådet, og det er litt færre vinduer den europeiske offentligheten kan kikke inn i.
En naturlig konsekvens av et altfor snevert fokus fra parlamentets, mener digitalsjef i Danske Medier, Allan Sørensen. Han mener slett ikke at parlamentet har tatt hensyn til kommersielle interesser, og at de samtidig har gått bredere ut enn det opprinnelige formålet med oppdateringen av de nye EU-reglene for personvern og elektronisk kommunikasjon.
– Så går lobby-hæren igang, sier noen. Men slik er det jo bare når du tråkker store deler av næringslivet på tærne på én gang. Da står det selvfølgelig plutselig veldig mange og ringer på døren, og sier – hei, er dere klar over at dette vil koste oss over én million arbeidsplasser, sier Allan Sørensen.
Den målrettede markedsføringen som så mange medier lever av, er nemlig i fare hvis den endelige forordningen strammer inn reguleringen av reklame-informasjonskapsler i så stor grad som Europaparlamentet foreslår.
Forslaget inneholder blant annet at programvare som nettlesere skal avvise sporings-informasjonskapsler som standardinnstilling, og forby hjemmesider å møte besøkende med såkalte tracking-murer – som nekter adgang til alle som ikke gir samtykke.
Det vil få katastrofale økonomiske konsekvenser for både utgivere og annonsører, mener blant annet den europeiske foreningen for interaktive annonsører, IAB. Foreningen har kommet med undersøkelser som forutser at ePrivacy-forordningen kan halvere bransjen som jobber med digital markedsføring i Europa.
Foreningen spår dermed en dyster fremtid for de europeiske utgiverne. Ifølge undersøkelsene utgjør digital markedsføring nemlig over 80 prosent av utgivernes inntekter, mens atferdsmessig målretting – som forordningen i vesentlig grad vil svekke grunnlaget for – øker verdien av markedsføringen med 300 prosent.
Resultatet blir at mange aviser blir tvunget til å legge ned, det vil komme færre investeringer innenfor uavhengig nyhetsrapportering av høy kvalitet
– Resultatet blir at mange aviser blir tvunget til å legge ned, det vil komme færre investeringer innenfor uavhengig nyhetsrapportering av høy kvalitet, og EU-borgere vil være mindre informerte enn de var før, skriver foreningen.
Forsøket på å regulere markedsføring går for vidt, mener Allan Sørensen.
– Når du ser på hele forordningen og leser igjennom den, så vil du jo se at en stor del av teksten ikke handler om fortrolighet i kommunikasjon på nettet, men om å regulere markedsføring på nett, sier Allan Sørensen.
Danmark støtter sporings-murer
Danske Medier og Europas andre bransjeforeninger for medier og utgivere arbeider derfor hardt med å få forslaget revidert i Ministerrådet. Det kan nemlig medføre «massive og ukontrollerbare konsekvenser», skrev medienes europeiske representant EMMA i et åpent brev til beslutningstakere tilbake i mars 2018.
Utgiverne skriver blant annet også at de er bekymret for at parlamentets forslag vil underminere pressens og medienes essensielle rolle i europeisk demokratisk liv.
Det samme budskapet ble brukt under debatten i parlamentet. Ministerrådet er imidlertid mer mottakelige overfor utgivernes synspunkter, sier Allan Sørensen.
– Vi har snakket med kommisjonen og parlamentarikerne, og begge steder har det kanskje vært litt vanskelig å få gehør for våre synspunkter. Men så har vi også snakket med de permanente representantene i Ministerrådet, og der har vi straks fått litt mer gjennomslag for at alt henger sammen med økonomi, sier Sørensen.
Han forteller også at danske politikere og myndigheter har vist forståelse for utgivernes holdninger.
– Heldigvis er danske myndigheter veldig konstruktive og lytter godt. Våre politikere, som til syvende og sist også skal inn og lage noen retningslinjer, har også hatt forståelse for våre synspunkter, sier han.
Den danske regjeringen har da også meldt seg inn på utgivernes linje, og til forhandlingene i Ministerrådet støtter Danmark verken forbud mot tracking-murer eller at nettlesere skal leve opp til privacy-by-default. Det danske forhandlingsmandatet støttes dessuten av det danske partiet Socialdemokratiet.
– Vi prøver å finne en balanse hvor vi sikrer privatlivets fred, men hvor vi har mulighet til å utnytte nye digitale teknologier, lød det fra Danmarks tidligere næringsminister Brian Mikkelsen i Europaudvalget i mars.
Hver forsinkelse er en seier for bransjen
Det tok ikke lang tid fra Det Europeiske Databeskyttelsesråd ble opprettet til at det splitter nye EU-organet, som består av sjefer for datatilsynsmyndigheter i hvert EU-land, kom med sin første uttalelse om ePrivacy.
«Vi oppfordrer EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet til å arbeide sammen for å sikre et raskt vedtak av den nye ePrivacy-forordningen og erstatte det nåværende direktivet snarest mulig», uttalte rådet den 25. mai 2018.
Og de europeiske tilsynsmyndigheter la samtidig deres støtte bak stram regulering med få andre utveier enn samtykke.
Det er tydelig etterspørsel i offentligheten etter regler for fortrolighet innenfor kommunikasjon, og det er ganske farlig hvis politikerne velger å ignorere den
Det er langt fra de eneste aktører som har oppfordret til en raskere prosess i Ministerrådet. Det samme gjorde kommissæren for det digitale indre marked, Andrus Ansip, da han i april kom med en advarsel til de europeiske ministre i Ministerrådet.
– Det er tydelig etterspørsel i offentligheten etter regler for fortrolighet innenfor kommunikasjon, og det er ganske farlig hvis politikerne velger å ignorere den, sa han – med henvisning til de offisielle EU-undersøkelser som viser at et betydelig flertall av europeiske borgere støtter forslagets prinsipper.
Men lobby-innsatsen har effektivt forsinket prosessen, forteller Vicky Cann fra Corporate Europe.
Les også: Nye cookie-regler på vei i sneglefart. Lobby-apparat arbeider mot endringer (version2.dk)
Hver forsinkelse er samtidig en seier for bransjen og en svekkelse av det forhandlingsmandatet som Birgit Sippel fikk i fjor høst, mener hun.
– Medlemsstatene har ikke nådd særlig langt, og det blir vanskelig å få det klart innen parlamentsvalget i mai 2019. Det ville vært en seier for bransjen. Og når den opprinnelige planen var 25. mai 2018, så kan man jo se at de allerede har hatt ganske stor suksess med å kaste grus i maskineriet, sier hun.
GDPR: God. ePrivacy: Ond
I Ministerrådet skal man lete litt lenger etter hvor grusen stammer fra, enn da forhandlingene foregikk på den mer åpne scenen i parlamentet. I Rådet retter lobbyinnsatsen seg nemlig primært mot medlemsstatene og deres permanente representanter, og blir derfor ikke registrert i EUs lobbyregister.
Vicky Cann har riktignok intervjuet permanente representanter for medlemsstatene, og de forteller om en lobbykamp dominert av bransjen, som ikke ligger langt unna hvordan det var under GDPR-forhandlingene.
Til gjengjeld benyttes GDPR nå som et aktivt argument mot ePrivacy.
– Nå sier virksomhetene at vi ikke har bruk for ePrivacy, fordi vi har jo allerede GDPR. Da GDPR ble diskutert, sa mange av de samme virksomheter selvfølgelig både at vi ikke har bruk for GDPR, samt at forordningen ville bety verdens undergang. Nå er GDPR den gode lovgivning, og ePrivacy den onde, sier hun.
Vicky Cann har blant annet beskrevet hvordan de permanente representantene forteller om en hittil usett mengde lobbyisme, som i 99 prosent av tilfellene stammer fra bransjen.
En av representantene fortalte om møter med alt fra leketøysprodusenter og online motebutikker til de tradisjonelle motstanderne av forslaget: teleselskaper, annonsører og utgivere.
Amerikanske mastodonter på sparebluss
Også duopolet Facebook og Google har vært aktive, men på «sparebluss».
– Ryktet deres er selvfølgelig litt dårlig for tiden, så de lar en masse andre organisasjoner fremsette deres egne bekymringer for dem. Men de er aktive. Det er bare møter i Brussel i stedet for offentlige kampanjer, sier hun.
The New York Times fortalte blant annet tidligere i år at interesseorganisasjonen Computer & Communications Industry Association i Washington dro til Bulgaria i oktober 2017 rett før landet overtok formannskapet i Ministerrådet. Her møtte organisasjonen, som representerer teknologigiganter som Google, Amazon og Netflix, landets myndigheter og ministre.
– Det bulgarske formannskap kommer på et kritisk tidspunkt, hvor mange EU-forslag dessverre holder på å miste kurs med hensyn til den originale ambisjonen om å oppnå et blomstrende digitalt indre marked. Vi oppfordrer den bulgarske regjeringen til å få fokus tilbake på å oppnå ett sett med EU-regler som tilgodeser investeringer, konkurranse, innovasjon og online-rettigheter, uttalte Christian Borggreen, organisasjonens europeiske sjef, i anledning turen.
Hvis det virkelig ga dem en slik fordel, så ville de støtte lovgivningen. Det gjør de ikke
Google har på samme måte vært med på å finansiere en undersøkelse av hvordan lovgivningen vil påvirke venturekapital-investeringer i EU, og IT-gigantenes innblanding punkterer ifølge Vicky Cann et velbevandret dokument om at lovgivningen vil gi en konkurransefordel til de amerikanske mastodontene.
– Hvis det virkelig ga dem en slik fordel, så ville de støtte lovgivningen. Det gjør de ikke. Den regulerer Google og Facebook på en måte som de ikke blir på det nåværende tidspunkt, og de vil bli nødt til å gjøre en masse større endringer for å overholde ePrivacy, sier Cann.
Som en dårlig film
Det er imidlertid utgiverne og mediene som har fremført deres argumenter med størst selvtillit på den offentlige arenaen. Spesielt under parlamentsdebatten vant deres budskap om pressens økonomiske vilkår og viktige demokratiske rolle sympati i Europa og Brussel, forteller hun. Det har gjort forslaget kontroversielt.
Ett eksempel på den offentlige strategien mot ePrivacy er kampanjen «Like a bad movie». Her beskrives det i fire videoklipp hvordan forordningen skader den frie presse, skaper en «app-ødemark», forvirrer alle internettbrukere med samtykkebokser og medfører brukerbetaling ved alle anledninger.
Kort sagt, forordningen er som en dårlig film, men slutten er ennå ikke fastlagt.
Kampanjen stammer fra parlamentsdebatten og ble finansiert av en rekke store bransjeorganisasjoner for annonsører, utgivere, kommunikasjonsbyråer og så videre.
– De sier rett ut, at det er slutten på ytringsfriheten og den frie demokratiske presse, hvis ePrivacy går igjennom. Så annonsørene og utgiverne var ekstremt aggressive under parlamentsdebatten, sier hun.
(Artikkelen fortsetter under)
Selv om det er store ord, så er Allan Sørensen enig i mediebransjens budskap om at den frie og demokratiske presse er truet. Han mener at forslaget både vil svekke kvaliteten av pressen og føre til en ulikhet i adgangen til informasjon, hvis medier blir nødt til å innføre brukerbetaling.
– Det er dessverre veldig avgjørende for den frie presse både i Danmark og Europa, at det fortsatt er mulig å finansiere innhold med annonser, sier han.
Det er dessverre veldig avgjørende for den frie presse både i Danmark og Europa, at det fortsatt er mulig å finansiere innhold med annonser
Han mener ikke at forsinkelsene i seg selv er et stort problem
– Lovgivning blir heller ikke bedre av at den er hurtig. Det må vi jo også bare konstatere. Ting skal ta den tiden det skal ta. man kunne ha valgt en mindre omfangsrik løsning og si, OK, vi tar de tingene som ikke er omfattet av loven den dag i dag, og sørge for at det også blir omfattet. Det kunne vi ha gjort på et par måneder, sier han.
I stedet ser det nå ut til at forordningen kan være år fra å bli vedtatt, mens implementeringen ligger enda lenger ute i horisonten. Valget til Europaparlamentet finner sted neste vår, og Vicky Cann forutser ikke noe vedtak innen da.
– Medlemsstatene har det slett ikke travelt. De sier at vi skal la GDPR virke først, og de er bekymret over hva noen av deres industrielle sektorer sier. Så vet de også at jo lenger de diskuterer, jo mindre sjanse er det for vedtakelse innen parlamentsvalget, og det vil igjen kjøpe dem mer tid, sier Cann.
Artikkelen er levert av Version2.dk
Få også med deg: Cookie-festen er over – dette må du vite om de nye innstrammingene (Ekstra)
