Besøksprotokollen lyste tomt imot oss da digi.no i ettermiddag skrev seg inn hos Datatilsynet.
Dermed fikk vi også møte den nybakte direktøren helt alene, på hans første dag i jobben.
En hvit orkidé fra hans nye kolleger prydet kontoret, som ellers er ganske sparsomt innredet. Det er ekkolyd i rommet. En bunke papirer ligger allerede på pulten og venter. Det gjør også en flunkende ny mobiltelefonen. En Nokia N97 Mini.
- Jeg kom klokken halv ni. Da ble jeg godt mottatt. Dagen har gått med til å hilse på folk, jeg har fått høre litt om hva de gjør og hva som er planlagt å gjøre de kommende dagene. Ledelsen har hatt et lite møte. Det er det jeg har rukket så langt, sier en smørblid Bjørn Erik Thon (46) til digi.no.
Alle er spent på hvilke saker han vil flagge. Hvordan blir det å fylle skoene til Georg Apenes, hans forgjenger som i 21 år preget det offentlige rom som Datatilsynets sjef.
Raskt lister Thon opp noen viktige temaer. Det er helse og personopplysninger. Datalagringsdirektivet. Sosiale medier. Personopplysninger for barn og unge. Men listen er ikke prioritert, får vi vite.
- Jeg kommer inn her med store lyttende ører og må også ha en prat med alle som jobber her de neste... ja det blir vel ukene. Vi er 40 stykker i Datatilsynet, så dette vil ta litt tid.
- Læringen begynner først nå. Det er nå jeg virkelig kan begynne å sette meg inn i sakene vi skal jobbe med, sier Thon.
Datalagringsdirektivet (DLD) er han motstander av. Det har han vært i en årrekke.
- Jeg går inn på nei-siden. Særlig er jeg skeptisk til effekten av en innføring. Det er veldig lett å omgå DLD, enten man bruker Skype, MSN eller andre tjenester. Det bygges opp et enormt apparat, som kanskje ikke har den store effekten, sier han.
- Jeg er også redd for å gå inn i noe man ikke vet hva er. Det er absolutt en fare for formålsglidning med datalagringsdirektivet.
Med det mener han at datalagringsdirektivet kan skli ut, og brukes eller misbrukes til helt andre hensikter enn det som var det opprinnelige målet, nemlig kampen mot alvorlig kriminalitet.
Thon liker ikke tanken på at alle innbyggere skal mistenkes. At de skal overvåkes i tilfelle de gjør noe galt i fremtiden. Han har merket seg at dette temaet engasjerer sterkt. Det er flott at folk er opptatt av dette, sier han.
Nå ringer kontortelefonen. Datatilsynets sjef lurer på om det er hans telefon. Det er første gang den ringer. Han lar den være for å prate videre med oss.
Høyre sitter med nøkkelen
- Hva blir taktikken for å hindre at Norge innfører datadirektivet?
- Dette skal avgjøres til høsten og det er Høyre som sitter med nøkkelen. Vi vil delta på noen av arrangementene som Høyre har. Vi skal bruke nettverket vårt. Jeg har ikke finjustert strategien, men vi går igang med arbeidet en av de nærmeste dagene.
Arbeiderpartiet sier som kjent ja til direktivet. De andre partiene på stortinget er motstandere. Unntatt Høyre som offisielt ikke har bestemt seg.
Balansen mellom personvern og samfunnets sikkerhet er en viktig problemstilling når man skal diskutere direktivet. Politiet ønsker direktivet velkommen. Tar man politiet på alvor når man avviser DLD?
- Det er klart jeg tar dem på alvor. Jeg tror ikke dette er folk med skumle planer, som gjør dette fordi de vil ondt på noen måte. De gjør dette ut fra deres beste mening. Politiet er nå veldig fokusert på å få direktivet på plass. Argumentasjonen rundt datalagring handler ofte om et behov for å oppklare kriminalitet. Men det ligger allerede mye trafikkdata som kan brukes til å oppklare saker. Man har allerede strenge etterforskningsmidler mot alvorlig kriminalitet. Men da er det snakk om målrettet etterforskning, og ikke å bygge opp et system som gjelder alle.
Ingen overraskelser så langt. Hvor synlig blir Bjørn Erik Thon fremover?
- Hvis ikke direktøren i Datatilsynet er synlig så gjør han ikke jobben sin. Sakene jeg ønsker å profilere og hvilken form jeg skal bruke får vi se etter hvert. Medier og kronikker er en viktig plattform, men jeg vil gjøre det på min måte. Det blir helt sikkert ikke likt med forgjengeren min. Alle har sin måte å gjøre det på.
Thon gjorde seg bemerket i sine nærmere ti år som forbrukerombud, ikke minst da han gikk i strupen på Apple i kampen mot kopilås på musikklåter kjøpt i iTunes. Den kampen fikk han oppmerksomhet for langt utenfor Norges grenser.
- Hva blir det første du planlegger å gripe fatt i som leder av Datatilsynet?
- Det er for tidlig å si. Men sosiale medier skal vi se nærmere på. Det er et viktig felt. Her ligger det blant annet inne en klage fra Forbrukerombudet på Facebook.
Ser man det. En kobling mellom gammel og ny jobb med en gang. Klagen omhandler bruk av personopplysninger i det sosiale nettsamfunnet, og hvilke lovklausuler som gjelder.
- Det handler også om hvilke lands lover som gjelder for å løse personvernkonflikter. Jeg er opptatt av hva slags ansvar som ligger på den enkelte forbruker i forhold til personverninnstillinger. Hva som er standardinnstillinger på Facebook.
- Kan lille Norge påvirke store Facebook med sine 500 millioner brukere?
- Nå bruker jeg Facebook som et eksempel. Sosiale medier enn mer enn det, men svaret på spørsmålet er ja. Jeg sier ikke at vi skal gå mot Facebook, men vi må ikke komme i den situasjonen at vi er så få og små i Norge at vi ikke kan få til forandringer.
Her trekker Thon på erfaringene i kampen mot iTunes som forbrukerombud.
- Den saken viser at hvis man jobber klokt med de riktige menneskene, er tålmodig og grundig, og leverer arbeid av kvalitet, så går det an å gjøre store ting. Selv om vi er få.
Kampen mot DRM-innlåsingen var veldig gjennomtenkt, forteller han. Det var ukentlige strategimøter og aktiv nettverking internasjonalt.
- Det ligger mye lærdom i den saken.
Vi må spørre: Hvordan er det å hoppe etter Wirkola?
- Jeg er veldig avslappet på det. Georg var jo en person som markerte Datatilsynet på en fin måte. Sammen med alle som jobber her, selvfølgelig, gjorde han Datatilsynet kjent. Det er et kjempegodt utgangspunkt.
I likhet med Georg Apenes er han utdannet jurist. Begge har også politisk bakgrunn. Apenes satt 12 år som stortingsrepresentant for Høyre. Thon var nestleder i Unge Venstre, men ga seg når han begynte i forbrukerombudet. Thon satt også som politisk rådgiver for daværende justisminister Odd Einar Dørum i den første Bondevik-regjeringen.
Det blir helt sikkert ting som etter hvert viser skillet mellom Georg Apenes og han. Men ikke her og nå, sier Thon.
- Jeg har ikke sett saker vi skal endre fra dag én. Samtidig ville det vært oppsiktsvekkende hvis Apenes og jeg skulle være enige i alt. Det er viktig å huske på at Datatilsynet både er et ombud og et tilsyn. Mye av det som gjøres her er også juridisk regelarbeid, det er fortolkninger, det er enkeltvedtak, det er konsesjoner, vi drar på tilsyn, og der kan man selvfølgelig velge hvilken sektor vi ser nærmere på. Der vil vi sikkert ha ulike prioriteringer. Men det er udramatisk slik jeg opplever det.
Georg Apenes satt i sjefstolen i 21 år. Fullt så lenge kan ikke Thon regne med å sitte.
- Det kan jeg ikke gjøre fordi jobben nå har blitt åremål. Jeg går inn i dette med et langsiktig perspektiv, så får vi se hvor mange år det blir. Jeg har i hvert fall tenkt å bli her lenge. Etter seks år kan jeg søke om en ny periode. Det er en maksimal grense på 12 år. Da er det slutt.
Les også:
- [11.07.2011] Krever svar fra Facebook
- [09.06.2010] Georg Apenes slås til ridder
- [28.05.2010] Ny sjef i Datatilsynet
- [24.03.2010] Et farvel med sterke anklager
- [19.03.2010] Kjente fjes vil ta over Datatilsynet
