Anmeldelsen ble levert Riksadvokaten 27. februar 2002. Den er utarbeidet og innlevert i forståelse med en av Juklerøds sønner.
Direktør Georg Apenes i Datatilsynet sier at det er to sterke grunner for å gå til anmeldelse. Det er spredt ytterst sensitive opplysninger via et nytt og meget vidtrekkende medium, nemlig Internett. Om materialet er lastet ned fra den opprinnelige avsenderen, vil det i praksis kunne være umulig å fjerne opplysningene.
Forenkler overføring av personopplysninger til utlandet
EU-kaos om spam og cookies
Ny sjanse for nasjonalt ID-kort
EU skal ta spion-kaker
Hemmelig sex-dom lå åpen på Internett
- Vi regner med at politiet i tillegg til straff også vil vurdere å kreve erstatning og oppreisning, sier Apenes.
Datatilsynet har også vurdert det dithen at anmeldelsen trengs ut fra et generelt behov for en rettslig belysning av de mer prinsipielle spørsmål bruk av elektronisk massespredning av taushetsbelagte, følsomme personopplysninger, representerer.
- Vi håper saken vil kunne avdekke eventuelle behov for presiserende lovendringer - eventuelt for å åpne for adgang for andre enn direkte fornærmede til å politianmelde lovbrudd ut fra en alminnelig interesse av å verne om sentrale samfunnsverdier som diskresjon og lovbestemt taushetsplikt, sier Apenes.
Dersom de pårørende ønsker advokathjelp, vil Datatilsynet forsøke å utvirke dette etter reglene for rettshjelp, skriver tilsynet på sitt nettsted.
Juklerød ble innlagt på Gaustad Sykehus i november 1971, og i journalen kan en blant annet lese flere detaljer om ham ut over diagnosen "religiøs kverulant", som førte til at Juklerød-saken ble en gjenganger i både mediene og den norske diskusjoner om psykiatri.
