Ifølge Aftenposten har politiet først det siste året for alvor begynte å benytte den omstridte og inngripende etterforskningsmetoden Stortinget ga utvidede fullmakter til i september 2016. Av åtte datainnbrudd som er gjort i politiøyemed, skal sju av dem ha blitt gjort i 2018, som ledd i etterforskningen av alvorlige straffesaker.
Såkalt «dataavlesning» gir mulighet til «vedvarende overvåking av et datasystem i sanntid», før dataene blir kryptert.
Tallene er hentet fra en redegjørelse fra Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll. Ifølge utvalget har det vært vanskelig både for utvalget og domstolene å kontrollere om politiets hacking og datainnbrudd skjer i samsvar med loven.
Utvalget har varslet Riksadvokaten og listet opp flere forslag til forbedring. Ifølge Aftenposten vil saken nå få konsekvenser. Alle politimestre, sjefen for Kripos og sjefen for Økokrim har fått beskjed av Riksadvokaten om å gi mer informasjon både til domstolene og til kontrollutvalget.
Også Datatilsynet, som var kritisk til innføring av etterforskningsmetoden, etterlyser en evaluering av denne muligheten til å overvåke alt en mistenkt gjør.
– Dataavlesning er en svært inngripende metode, og et stykke på vei en kriminalisering av tanken, sier Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.
