BEDRIFTSTEKNOLOGI

– Politikerne har ikke noe å skamme seg over

Accenture nye sjef snakker ut.

Accentures nye norgessjef, Roy Grønli, har i hele sin yrkesaktive karriere jobbet for selskapet han nå leder. Like lenge har han jobbet med ulike digitaliserings-prosjekter for offentlig sektor.
Accentures nye norgessjef, Roy Grønli, har i hele sin yrkesaktive karriere jobbet for selskapet han nå leder. Like lenge har han jobbet med ulike digitaliserings-prosjekter for offentlig sektor. Bilde: Per Ervland
20. sep. 2012 - 09:04

Roy Grønli har vært en sentral bakspiller når offentlig sektor sakte og sikkert har blitt digitalisert. Helt siden han gikk ut som sivilingeniør data fra NTH (nå NTNU, red. anm.) i 1988 har han jobbet som rådgiver i Accenture, tidligere Andersen Consulting, med offentlig sektor som spesialområde.

Den første jobben var å utstyre norske lensmannskontorer med IT-utstyr og nettverk, før veien gikk videre til det store utstillingsvinduet i forbindelse med Lillehammer-OL, der OL-politisjef Arne Huse fikk Grønli og de andre konsulentene til å utstyre politibiler med GPS-trackere.

Overtok toppjobben

– Det var jo tidlig ute den gangen. Systemet vi lagde fikk Smithsonian Awards og var fremst i verden, forteller Grønli, som siden ble hentet inn for å jobbe med Statens Pensjonskasse, som gikk fra å være en pensjonskasse til å bli en moderne IT-drevet etat med løsninger for pensjon som var fremst i verden.

Grønli ble partner i Accenture blant annet etter å ha ledet et vellykket prosjekt med Statens Pensjonskasse. <i>Bilde: Per Ervland</i>
Grønli ble partner i Accenture blant annet etter å ha ledet et vellykket prosjekt med Statens Pensjonskasse. Bilde: Per Ervland

Som prosjektleder her, og med en stor suksess i beltet, ble Grønli etter hvert partner i Accenture og ansvarlig for konsulentgigantens tilbud til offentlig sektor i Norge og siden Norden. Da norgessjefen for Accenture de siste ti årene, Nils Øveraas, takket for seg, var det Roy Grønli som sto øverst på arket for å overta jobben.

Viktige kontrakter

Når digi.no intervjuer Grønli er det nettopp med tanke på hans lange erfaring fra offentlig sektor, der han har vært involvert i flere av de viktigste prosessene: Altinn og pensjonsreformen til NAV er to viktige jobber. En aktuell seier som Accenture fikk, er også nasjonal kjernejournal, som skal øke pasientsikkerheten ved å gjøre viktige helseopplysninger tilgjengelig for behandlere.

Offentlig sektor har helt andre rammebetingelser enn private bedrifter, siden det er de folkevalgte som fordeler pengene. Men hva tenker Grønli, som har vært med siden 1988, om politikernes satsning på IT?

– Ikke noe å skamme seg over

– Vi jobber med virksomhetene operativt og ikke mot politiske myndigheter. Men man kunne sikkert ønsket seg enda mer fremoverlente politikere. Men jeg ser dette i et globalt perspektiv og da kan jeg ikke se at norske politikere har noe å skamme seg over, sier den ferske Accenture-sjefen, som tillegger at det har blitt mye bedre.

Accenture, med Roy Grønli i spissen, har 1 000 ansatte i Norge, og de fleste er plassert på Fornebu. <i>Bilde: Per Ervland</i>
Accenture, med Roy Grønli i spissen, har 1 000 ansatte i Norge, og de fleste er plassert på Fornebu. Bilde: Per Ervland

Det store IT-skandalene vi kjenner fra diverse prosjekter på 90 og 2000-tallet har ført til at Finansdepartementet har et sterkt kvalitetssikringsregime (KS) for alle offentlige prosjekter over 750 millioner kroner.

– Det er jo de enkelte virksomhetene som skal levere, men ser du i politiet, så er det en stor politisk forståelse og trøkk for å få bedre IT-løsninger, sier Grønli.

– Har du noen råd til ledere i offentlig sektor, om hvordan de skal forholde seg til digitaliseringen?

– Jeg skal passe meg for å være besservisser og gi råd til andre. Det gjøres jo veldig mye bra. Se bare på Skatteetaten og alt de har fått til rundt selvangivelsen. En ting er grensesnittet på skjermen foran deg som bruker, men tankegangen er vel så interessant, nemlig: Hvordan bør det være å levere inn selvangivelsen? I prinsippet må det være slik at det offentlige samler inn alle relevante opplysningene. Dersom de sitter på alle disse, bør man ikke gjøre annet enn å kontrollere og godkjenne. Sitter det offentlige på alle opplysningene, trenger vi ikke gjøre noen ting.

– Den måten å tenke på og møte kundene på, er noe jeg tror man skal ta med seg på alle steder i det offentlige, sier Grønli.

Må henge med

Han peker på at i dagens informasjonssamfunn sitter det offentlige på mye bakgrunnsinformasjon. Denne må løses ut - slik at møtet med det offentlige blir like lett som å fylle ut selvangivelsen.

– Da får også vi som innbyggere en helt annen respekt for offentlig sektor og hvordan skattepengene blir brukt. Man må møtes med de samme løsningene som brukes i private virksomheter, sier Grønli som understreker:

– Jeg opplever da også at dette er strategien, også i de sektorene som henger noe etter, sier Grønli, med henvisning til politiet og helsevesenet.

- Politikerne i Norge har ikke noe å skamme seg over, mener Accenture-sjefen som sammenligner norske og internasjonale forhold. <i>Bilde: Per Ervland</i>
- Politikerne i Norge har ikke noe å skamme seg over, mener Accenture-sjefen som sammenligner norske og internasjonale forhold. Bilde: Per Ervland

– Kjøp resultater, ikke kompetanse

Mye har også blitt sagt om bestiller-kompetansen til offentlig sektor når det kommer til store og komplekse IT-prosjekter. Grønli vil ikke karakterisere dette, men har ett godt råd til hvordan det offentlige strukturerer sine innkjøp:

– Etter min mening kjøpes det i litt for stor grad inn kompetanse fremfor resultater. Man kjøper CVer, sertifiseringer og så videre. Men jeg mener genuint at i en del sammenhenger hadde kundene vært bedre tjent med å beskrive hva man vil ha levert og hvilke resultater man vil oppnå, og heller overlate mer til leverandørene hvordan dette best kan løses.

At offentlige innkjøpere ned på detaljnivå velger den kompetansen de kjøper inn til prosjekter, trenger nemlig ikke alltid være det beste, sier Grønli og fortsetter:

– Det trenger jo ikke være slik at jeg, med min CV, er en veldig mye bedre prosjektleder enn en som er yngre og med noe mindre erfaring, men som kommer inn i prosjektet med en annen guts. Det å ha et riktig godt hode og den riktige gutsen får man ikke alltid inn i en CV, sier Grønli til digi.no.

    Les også:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.