Statens Bibliotektilsyn forvalter ordningen med bredbåndsutbyggingen i norske folkebibliotek. Den ble startet i år med en bevilgning på 15 millioner kroner fra Stoltenberg-regjering. Nå følger den avtroppende AP-regjeringen opp med et forslag på ti millioner kroner til ytterligere utbygging i 2002.
I en pressemelding i forbindelse med forslaget til statsbudsjettet 2002, skriver Kulturdepartementet at tilskuddet vil styrke funksjonen som folkebibliotekene har som ressurssenter for lokaladministrasjonen og det lokale næringslivet. Men bredbåndstilgangen skal også sørge for at flest mulig for tilgang til moderne datatjenester.
- Alle de 15 millionene er blitt brukt i år, sier Asbjørn Langeland som er direktør ved bibliotektilsynet. Han opplyser at de delte ut 15 millioner i sommer og at kommunene totalt om 70 millioner kroner. Da blir spørsmålet om ti nye millioner egentlig holder.
- Nok blir det aldri. Men jeg regner med at bevilgningene ikke stopper i 2002. Uansett vil ti millioner gå til nye prosjekter, sier Langeland til digi.no.
Da de første bevilgningene ble annonsert i forbindelse med statsbudsjettet for 2001, sa departementet at det vil bli tatt hensyn til andre etableringer av bredbånd i lokalmiljøet..
Det finnes rundt 1.000 folkebiblioteker i Norge og departementet sa i fjor at bredbåndstilknytningen vil styrke bibliotekenes funksjon som ressurssentre for det lokale næringsliv. Departementet ser for seg opprettelsen av tilbud om fjernundervisning og telekonferanser fra det offentlige.
Langeland mener at utbyggingen av bredbånd er viktig på grunn av to forhold:
- Det er viktig for folkebibliotekene å utvikle seg som et læringssted og hvor folk kan drive med selvstudium. Vi er avhengig av å kunne tilby god tilgang på lyd, bilde og tekst, sier han og mener samtidig at det er viktig for kommunikasjonen bibliotekene imellom, at bredbånd kommer på plass.
Langeland er ikke engstelig for at bibliotekenes rolle skal bli minimalisert i en verden hvor man kan ta inn all mulig informasjon på hjemmebane og på jobb.
- Nei, slett ikke. Vi ser en økning i bibliotekbruken, og vi tilpasser tjenestene våre til dem som benytter bibliotekene. Et eksempel på dét, er tilbudet om tilgang hjemmefra på tidsskrifter som folk vanligvis må betale for. Det er mulig å benytte bare man har bibliotekkort, sier han.
Bibliotek som for eksempel Deichmann i sentrum av Oslo, har i mange år hatt utlån av musikk (CD-er, kassetter og vinyl) som et av tilbudene. Langeland ser heller ikke bort fra at de etter hvert vil gå inn på andre former for distribusjon, som nedlasting av musikk.
Men benyttelsen av selve biblioteklokalene er også i endring. Ifølge Langeland inngikk de en samarbeidsavtale med Teknologisk Institutt for en tid siden, hvor elevene via folkebibliotekene får mulighet til å ta eksamen over Internett med. Bibliotekarene blir dermed eksamensvakter under prøvene.
I forslaget til statsbudsjett fra Stoltenberg-regjeringen, kom det også fram et forslag om et nytt, statlig samardnings- og utviklingsorgan for arkiv, bibliotek og museum som har fått navnet Abm-utvikling. Ap-regjeringen satser på at organet skal bidra til å forenkle og fornye offentlig sektor og vil erstatte tre eksisterende organ, inkludert Statens Bibliotektilsyn.
Får regjeringen gehør for forslaget i Stortinget, vil det være fullt operativt fra 1. januar 2003.
