Ansatte som kan programmering, datasikkerhet og datanalyse er øverst på teknologibedriftenes ønskeliste. Behovet daler for tradisjonelle fagområder som støttefunksjoner, administrasjon, regnskap, salg, økonomi og prosjektledelse. Det krever en mer omstillingsdyktig utdanningssektor enn vi ser i dag.
Vi har nylig gjennomført en undersøkelse blant kunnskaps- og teknologibedriftene, og spurt om hva slags kompetanse de har størst behov for fremover. Tallene viser at programmering, datasikkerhet og dataanalyse står øverst på teknologibedriftenes ønskeliste. I tillegg ser vi en økende interesse for kompetanse knyttet til kunstig intelligens og bærekraft.
Samtidig viste Abelias Omstillingsbarometer for 2020 at Norge gjør det stadig dårligere både spisskompetanse og teknologikompetanse relativt til andre land. Altså på de områdene der behovet nå oppleves å være størst.
Mindre behov for støttefunksjoner
Dette økende kompetansegapet er dårlig nytt for norsk økonomi generelt og IKT-næringen spesielt. Ingen andre taper så mange kunder, eller må stoppe vekstprosjekter, på grunn av mangel på fagfolk som teknologibedriftene. Dette gir betydelig bortfall av mulig verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.
Også forsknings- og rådgivervirksomheter rapporter om stort behov for denne typen kompetansen fremover, men har også relativt sett større behov for digital kommunikasjon og forretningsutvikling. Det er også verd å merke seg at disse virksomhetene ser et stort behov for kompetanse på bærekraft.
Vi stilte også spørsmål om hvilken kompetanse virksomhetene har mindre behov for fremover.
Enkelte tradisjonelle fagområder som støttefunksjoner, administrasjon, regnskap, salg, økonomi og prosjektledelse ble trukket frem her. Samtidig understreker respondentene behovet for ansatte med gode samarbeidsevner og tverrfaglig kompetanse.
Trenger ny kompetanse
En ny NTNU-studie om arbeidsrelevans i IKT-studier sier noe om hvilken kompetanse arbeidsgivere av IKT-kandidater ønsker. De mest nevnte egenskapene programmeringskunnskap, tilpasningsevne, vilje til å lære nye ting og problemløsningsferdigheter.
Intervjuobjektene ble også spurt om hvilke egenskaper universitetskandidatene mangler. Praktisk erfaring med koding og vedlikehold, tilpasningsevne og kommunikasjonsferdigheter overfor kunder ble hyppigst nevnt.
Spisskompetanse, teknologikompetanse og tilpasningsevne er altså etterspurt, men er mangelfull, kompetanse i dag. Det må vi gjøre noe med.
Regjeringen jobber med en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. Abelia har store forventninger til at denne skal bidra til tettere og bedre samarbeid mellom akademia og næringslivet.
Teknologibedriftene trenger en annen kompetanse enn den universitetene produserer mest av, og nyutdannede fortjener et bedre utgangspunkt. Vi trenger ny kompetanse.
.png)
