Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Etterretningstjenesten (E-tjenesten) legger frem årets trusselvurderinger onsdag.
Det er to ferske ministre som innleder, forsvarsminister Tore O. Sandvik og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen. Begge overtok sine ministerposter tirsdag.
– Å vite hvem som gjør hva og med hvilken hensikt er forutsetningen for å ta kloke avgjørelser, sier Sandvik.
Aas-Hansen sier at terrortrusselen mot og i Norge er reell, og at den sikkerhetspolitiske situasjon er krevende.
– Å styrke samfunnets motstandskraft i møte med denne utviklingen er viktig. Det er ikke nytt at vi i Norge må forholde oss til sammensatte trusler som etterretnings- og påvirkningsaktivitet, strategiske oppkjøpe eller mulige sabotasjeaksjoner, sier hun.
Hun peker på at det samlet sett betyr at vi må ha fokus på flere problemstillinger samtidig, og at det rammer alle deler av samfunnet. Regjeringens tiltak skal gjøre samfunnet forberedt på dette.
E-tjenesten: Mer aggressiv russisk utenrikspolitikk
E-tjenestens sjef Nils Andreas Stensønes sier at Russland fører en mer aggressiv utenrikspolitikk, og at det vil fortsette etter at krigen i Ukraina er over. En avslutning på russiske premisser vil styrke Russland, advarer han.
– Trusselen fra Russland skaper en ustabil situasjon for hele Europa. Norges omgivelser og vår sikkerhetspolitikk vil forbli preget av denne konflikten og ettervirkningene i lang tid, sier Stensønes.
Det er registeret 40 planlagte og gjennomførte sabotasjeaksjoner fra Russland i Europa i 2024. Russland rekrutterer og betaler stedfortredere, ofte kriminelle, for å utføre sabotasje. Det gir Russland mindre kontroll over selve aksjonen og større risiko for utilsiktede konsekvenser, forklarer han.
_logo.svg.png){kind=logo}
Hendelsene i Østersjøen hvor kritisk undervannsinfrastruktur har blitt ødelagt, er det ikke holdepunkter for å si at Russland står bak eller er målrettet sabotasje. Men de har kapasitet til å true infrastrukturen, trekker han frem.
Valgpåvirkning er også en bekymring E-tjenesten trekker frem. Russland sprer russiskvennlig innhold på internett og støtter russiskvennlige kandidater i valg. Georgia og Romania er eksempler.
Russland blir mer og mer avhengig av Kina, og støtten er avgjørende for Russlands evne til å føre krig. Kina støtter den russiske militærindustrien, og forsøker å skjule det, forteller Stensønes.
Rivalisering mellom Kina og Russland på den ene siden, og Vesten på den andre vil fortsette i 2025, mener han.
NSM: Arbeidet går for sakte
NSM-sjef Arne Christian Haugstøyl sier at næringslivet ikke kan påvirke trusselbilder, og derfor må tenke på risiko.
– Vi kan sikre de viktigste verdiene våre, vi kan redusere de største sårbarhetene i samfunnet, vi kan redusere konsekvensene av uønskede hendelser. Men dette arbeidet går for sakte, sier han.
Han sier at ord må bli til handling, og at vi må gjøre konkrete tiltak for å sikre og forberede bedrifter på sabotasjeaksjoner.
– En statlig aktør som ønsker å gjennomføre en sabotasjeaksjon vil lykkes, sier han.
Endringer i truslene må medføre endringer i sikringstiltakene. Reserveløsninger må på plass for samfunnsviktige funksjoner.
Han mener alt fra små bedrifter til globale virksomhet må sette i gang konkrete tiltak:
- Etabler reserveløsninger for det virksomheten eller samfunnet ikke kan unnvære.
- Sørg for kapasitet til gjenoppretting.
- Lag beredskapsplaner som gjenspeiler trusselbildet.
- Øv på disse planene.
PST: Mer uforutsigbare trusler
– Samlet sett er truslene fra statlige aktører mot Norge mer uforutsigbare, mer omfattende og mer krevende enn på mange tiår, skriver sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, Beate Gangås, i sitt forord til PSTs nasjonale sikkerhetsvurdering for 2025.
Krigen i Ukraina og sterkere internasjonale motsetninger står sentralt i det sikkerhetspolitiske bakteppet. Norge og norske virksomheter er i stadig økende grad mål for utenlandske etterretnings- og påvirkningsoperasjoner, ifølge PST.
– Vi venter at 2025 vil preges av sammensatte trusler. Dette inkluderer blant annet sabotasje, påvirkning og ulovlig etterretning. Slike virkemidler skaper usikkerhet, uro og frykt i befolkningen og angriper vårt demokrati, skriver Gangås.
Norske sikkerhetsmyndigheter er samstemte i at Kina og Russland, både sammen og hver for seg, fortsatt utgjør den største trusselen mot norske sikkerhetsinteresser. Risikobildet er vesentlig skjerpet de siste årene, og etterretningsvirksomheten til de to landene kommer til å øke i omfang.
Fysiske og digitale angrep
Det kom fram under overrekkelsen av de årlige trussel og risikovurderingene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) onsdag formiddag.
De nyutnevnte statsrådene – justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og forsvarsminister Tore O. Sandvik – tok imot rapportene.
– Norske myndigheter og virksomheter må være forberedt på sabotasje, påvirkning og bruk av sammensatte trusler mot norske interesser i tiden framover, skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i sin årlige risikovurdering.
NSM viser til at Russland, ifølge Etterretningstjenesten, benytter både fysiske og digitale sabotasjeforsøk for å avskrekke vestlige land fra å støtte Ukraina, og at det det siste året har det vært en rekke hendelser i europeiske land hvor det er mistanke om sabotasje.
* Det er sannsynlig at Russland ser seg tjent med sabotasjeaksjoner mot mål i Norge.
* Også norskeid energiinfrastruktur og Norges militære bidrag til Ukraina er potensielle mål for slike aksjoner.
Krever skjerpede tiltak
– For å beskytte seg selv – og felles nasjonale sikkerhetsinteresser – må både offentlige og private virksomheter iverksette nye og skjerpede tiltak. Tiltakene må ta høyde for scenarioer som for få år siden virket utenkelige. Ødeleggelse av kritisk infrastruktur er ett slikt scenario, heter det i sammendraget til NSM.
Overordnet peker NSM på at verden ikke er blitt tryggere det siste året – snarere tvert imot. Flere forhold skaper en vedvarende krevende sikkerhetspolitisk situasjon:
* Det er fortsatt krig og konflikt i Ukraina og Midtøsten.
* Samarbeidet mellom autoritære stater øker. Virkemiddelbruken eskalerer.
* Demokratier er under press og samhold utfordres.
– Samarbeidsklimaet er vesentlig dårligere og fører til at etablerte konflikter tilspisser seg, våpenkappløpet mellom stormaktene tiltar og terrortrusselen øker, oppsummerer sjefen for etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, i E-tjenestens rapport.
Vesentlig dårligere klima
Så å si hele den 69 sider lange sikkerhetsrapporten tar for seg ulike trusler knyttet til Kina og Russland. Selv i et lite kapittel om konflikter i Midtøsten og Afrika trekker E-tjenesten inn Russland som har «kraftig styrket innflytelsen» gjennom flere år. Russerne utnytter partnerskapene til å undergrave Vesten, ifølge tjenesten.
– Kina og Russland samarbeider stadig tettere, og Russland er i økende grad avhengig av samarbeidet. Beijing ønsker å videreføre det økonomiske samkvemmet med vestlige land, men forbereder seg på at et økende konfliktnivå kan føre til brudd og konfrontasjon med Vesten, skriver Stensønes.
Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes å utgjøre de største terrortruslene mot Norge også i år, ifølge PST. Men trusselnivået er moderat – det er like sannsynlig som usannsynlig at vi kommer til å oppleve terroraksjoner på norsk jord i år.
– Vi vurderer det generelt som lite sannsynlig at noen vil forsøke å gjennomføre alvorlige voldelige handlinger mot myndighetspersoner i Norge, skriver PST.
Kontrollutvalg om sikkerhetsklarering: - Uakseptabelt lang behandlingstid
