– Vi i PST jobber fortløpende med svært alvorlige saker som gjelder ulovlig etterretning fra fremmede makter, og dette er nok ikke en sak som vil nå opp som den mest alvorlige saken som PST jobber med, sier Bjørnland til NTB.
Hun sier at Sandberg har handlet skjødesløst.
– Men meg bekjent er ikke dette en telefon som har vært bærer av sikkerhetsgradert informasjon. Så det som er grunnleggende nasjonale interesser, det har ikke befunnet seg på den telefonen, sier hun.
På spørsmål om den skjødesløse mobilbruken er en god begrunnelse for at Sandberg måtte gå av, svarer Bjørnland:
– Det er ikke landets sikkerhetstjeneste som skal mene noe om det, det er et politisk spørsmål. Men jeg tenker jo det at i vår portefølje, sett opp mot hva vi steller med til enhver tid, er ikke dette en sak som berører grunnleggende nasjonale interesser.
Får kanskje aldri vite
Hun bekrefter at de jobber med å analysere Sandbergs telefon, men påpeker at de kanskje aldri vil finne ut om iransk og kinesisk etterretning har fått tak i innholdet.
– Dette er land som har svært ressurssterke sikkerhets- og etterretningstjenester, de besitter svært sofistikerte tekniske kapasiteter, og det er ikke gitt at vi kommer til å se avtrykk av det på telefonen, sier hun.
Sensitiv informasjon, i form av kontaktlister og navn, kan ha kommet på avveie, ifølge Bjørnland.
– Men den type informasjon er fremmede makter i Norge på jakt etter hele tiden, kontinuerlig, sier PST-sjefen, som påpeker at norske politikere kontinuerlig er utsatt for utenlandsk etterretning også i Norge.
Taus om Letnes
Bjørnland vil ikke kommentere om de gjør undersøkelser knyttet til Sandbergs norsk-iranske kjæreste Bahareh Letnes, men hun bekrefter at PST har gjennomført en trygghetssamtale med den nå avgåtte fiskeriministeren.
Sandberg-saken har av opposisjonen vært knyttet opp til kritikken regjeringen har fått for ikke å ha fulgt opp planene for terrorsikring i Norge, og på venstresiden snakkes det om muligheten for mistillit. Men Bjørnland ønsker nå mer oppmerksomhet på kybersikkerhet.
– Nå har vi brukt masse ressurser i Norge på å bygge opp fysiske barrierer rundt skjermingsverdige objekter. Det er bra, men pengesekken er ikke uendelig og kanskje noe av pengene vi skal bruke i årene som kommer, også skal brukes på bygge opp sikkerhet i kyberdomenet? spør Bjørnland.
