.jpg)
– Jeg syntes det var artig å teste om kunstig intelligens kunne fungere som et hjelpemiddel i stortingsarbeidet, og ba ChatGPT formulere et spørsmål for meg, forteller Abid Raja til NTB.
6. januar sendte han det skriftlige spørsmålet til kunnskapsministeren i Stortinget, sammen med en begrunnelse på rundt 1.000 tegn som også var forfattet av roboten.
Temaet var bruk av kunstig intelligens i skolen.
– Jeg ble faktisk litt overrasket over at jeg kunne bruke nesten hele teksten. Slik sett var det veldig tidsbesparende. Men teknologien er ikke perfekt. ChatGPT antok for eksempel at kunnskapsministeren var en mann, så det måtte jeg endre på, sier Raja.
Brenna gikk fem på
Denne uken kom svaret fra kunnskapsminister Tonje Brenna.
Hun skriver blant annet at kunstig intelligens (KI) gir mange muligheter i skolen, men også har en del utfordrende sider.
Og hun visste ingenting om at det egentlig var en robot hun svarte.
– Nei, det la jeg ikke merke til, sier Brenna når NTB forteller henne hemmeligheten.
ChatGPT benytter kunstig intelligens og har på kort tid blitt svært populær. Den skriver tilnærmet feilfritt norsk og treffer også ofte godt på innholdet.
Tror ikke politikerne blir arbeidsløse
Kunnskapsministeren har selv lekt seg litt med den populære chatroboten de siste ukene. Men hun lover at svaret hennes er ekte.
– Det som er interessant, er både alle mulighetene teknologien gir, men også alle dilemmaene. Vi er jo vant til å leve i en verden hvor tekster er skrevet av mennesker. Dette gjør noe med hvordan man tenker på kildekritikk, sier hun.
– Tror du roboter kan ta over jobben til politikere?
– Jeg tror politikkens hovedoppgave handler om å løse problemer som oppstår, og prøve å gi samfunnet en retning. Det tror jeg du må ha menneskelig intellekt for å få til, sier Brenna.
Kritikk
Det hører med til historien at Brenna denne uken fikk kritikk i VG etter at hun uttrykte nysgjerrighet for kunstig intelligens og oppfordret skoler til å utforske teknologien.
Flere aktører har tatt til orde for tydeligere rammer i skolene for bruk av kunstig intelligens. Denne oppfordringen stiller Raja seg nå bak.
– Ikke minst vil de vil ha avklaringer, for eksempel knyttet til vurdering, eksamen og annet. Dette er ting Utdanningsdirektoratet ofte vegrer seg for å gjøre, så her ber jeg Brenna raskt om ta tak i den videre oppfølgingen for å få laget nasjonale retningslinjer, sier Raja.
Bra eller dårlig?
Han tror neppe mange lærere ønsker å forby teknologien, men at de vil ha veiledning og retningslinjer for bruken.
– Det kan nemlig ikke bli ulik praksis, ulike retningslinjer, fra skolekrets til skolekrets, sier Raja.
Han mener det viktigste er å finne ut hvordan vi kan bruke verktøyet, i stedet for å bli utnyttet og lurt av det.
– Det lille spørsmålseksperimentet mitt viser både fordelene og ulempene med kunstig intelligens, sier han.
Peker på egne negative sider
Roboten er inne på noe av det samme i sin tekst. Den påpeker at det kan være utfordringer med å bruke ChatGPT i skolen.
– Det kan være bekymringer knyttet til sikkerhet og personvern, samt at teknologien kan gjøre det vanskelig å gjennomføre vurdering av elevenes læring og trening på konsentrasjonsarbeid, skriver roboten i stortingsspørsmålet fra Raja.
En av fordelene Raja trekker fram, er hvor raskt roboten klarer å produsere tekster.
– Samtidig forsterker roboten fordommer vi heller ønsker å utfordre – som at menn typisk har maktposisjoner. Vi ser også at den ikke alltid kommer fram til riktig svar, selv om det er velformulert, sier Raja.
Også mange mennesker har gjort samme feil som roboten, påpeker Brenna.
– Jeg tror en rekke kvinnelige toppolitikere har opplevd det før, at det blir lagt til grunn at man er mann, sier hun.
