Det er få norske IT-produkter som har blitt verdenskjente, og det er få som fortsatt lever videre etter 20 år. Men Qt er et eksempel på dette.
Trondheim
Qt ble utgitt for første gang den 20. mail 1995, nesten fem år etter ideen ble unnfanget av Haavard Nord og Eirik Chambe-Eng på en benk i en park i Trondheim, som i 1994 grunnla selskapet Trolltech.
De to samarbeidet den gang om en C++-basert databaseapplikasjon for ultralydbilder. Applikasjonen skulle ha grafisk brukergrensesnitt og kunne kjøres på både Windows-, Mac- og Unix-maskiner.
Under samtalen på benken innså Nord at de hadde behov for et objektorientert displaysystem. Den påfølgende diskusjonen dannet grunnlaget for det objektorienterte kryssplattform-rammeverket for grafiske brukergrensesnitt som Qt er i dag.
Les også: Qt på tvers av alle enheter
Versjon 0.90
Versjonen som ble utgitt for 20 år siden, 0.90, var beregnet for X11 og Linux. Allerede denne første utgaven ble utgitt med to lisenser – en kommersiell lisens og fri programvarelisensen FreeQt.
Denne doble lisensieringen har vært et kjennetegn for Qt i alle år, men i de første årene bare for Linux. Med Qt 3.2 i 2003 ble Qt tilgjengelig med en GPL-lisens for Mac OS X, og i 2005 kom Qt 4 med GPL-lisens også til Windows.
Den første kunden som kjøpte et Qt-lisens var European Space Agency (ESA). Dette skjedde i 1996. Samme år kom Qt 1.0 med full støtte for X11. Dessuten kom den første utgaven for Windows.
I 1996 ble også prosjektet bak desktopmiljøet KDE etablert med Qt som det grunnleggende programvarebiblioteket.
Ambisjoner: Trolltech vil danke ut Microsoft og Symbian
Intervju
I et intervju med digi.no i 2006 forteller Eirik Chambe-Eng om lisensieringsmodellen og de første årene.
– Vi så hva Linus [Torvalds, journ. anm.] var i ferd med å få til med Linux og mente det hadde vært kult å gi bort et slikt verktøy. Vi hadde stor tro på åpen kildekode som mekanisme og trodde allerede da at det ville være mulig å tjene penger på den modellen, sa Chambe-Eng.
Selskapet ble bygd stein for stein fra 1994 til 1999 fordi de ikke klarte å hente inn venturefinansiering.
– Vi var et rent nerdeselskap frem til 1997. Da hadde vi styrken ved åpen kildekode-modellen. Vi kalte faksmaskinen for pengepressen og der tikket ordrene inn, sa Chambe-Eng.
Les mer: Trolltech forklarer sin rare forretningsmodell
Vekst
Trolltech vokste raskt i en periode, fra 11 ansatte tidlig i 2000 til 170 våren 2006. Samme år ble Trolltech børsnotert og verdsatt til 820 millioner kroner. Samtidig ble embedded-utgaven av Qt – Qtopia – tatt i bruk i millioner av mobiltelefoner, inkludert selskapets egen smartmobil, Greenphone.
Les også: - Trolltech blir Mumitrolltech
Nokia
I 2008 ble Trolltech kjøpt opp av Nokia for 844 millioner kroner. Noe av tanken bak oppkjøpet skal ha vært å bruke Qt-teknologiene i Nokias smartmobiler. Men det gikk omtrent to år før Qt kom med Symbian-støtte.
Qt dannet også noe av grunnlaget for operativsystemet MeeGo, som Nokia brukte i modellen N9. Men denne kom først i 2011, og da hadde Nokia allerede skiftet kurs og skulle satse på Windows Phone i stedet.
Bakgrunn: Nokia tar endelig farvel med Qt
Solgt
I februar 2011 kjøpte Digia den kommersielle lisensieringsdelen av Qt. I september 2012 overtok Digia også resten av Qt-virksomheten til Nokia. I fjor ble Qt-virksomheten skilt ut av Digia i selskapet The Qt Company, som er heleid av Digia.
– Siden Trolltechs fødsel har Qts popularitet vokst uten opphold fram til nå, sier Lars Knoll, teknologidirektør i The Qt Company og leder for Qt-prosjektet.
– Denne suksessen reflekter både kvaliteten til Qt og hvor behagelig det er å bruke. I det løpet av det siste tiåret har Qt gått fra å være et produkt benyttet av noen få utvalgte med kjennskap, til et som daglig brukes av tusenvis av kunder og titusenvis av åpen kildekode-utviklere globalt, sier Knoll.
Ifølge The Qt Company brukes Qt-plattformen i dag mer enn 800 000 utviklere innen en rekke bransjer.
Egen selskap igjen: Qt er tilbake!
