Regjeringen besluttet i april 2014 å stanse arbeidet med datalagringsdirektivet (DLD) etter at EU-domstolen i Luxembourg hadde felt en knusende dom over det.
EU-domstolen erklærte direktivet for ugyldig og fastslo at det bryter med EU-borgernes grunnleggende rettigheter.
Torsdag fikk samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) overlevert en ekspertutredning signert professor og dekan Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo og advokat Henning Harborg.
Utredningen slår fast at den norske datalagringsloven fra 2011, som er vedtatt, men ikke trådt i kraft, ikke lar seg forene med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
– Kan ikke innføres
«På bakgrunn av de særlige prinsipielle spørsmål som datalagring reiser sammenlignet med annen kommunikasjonskontroll, de særlige kravene til dokumentasjon av nødvendigheten av et slikt tiltak og behovet for å finne ordninger som på en betryggende måte kan skjerme privilegert informasjon, mener vi at det mest sannsynlige er at regler om datalagring ikke kan innføres uten å komme i konflikt med menneskerettighetene,» fastslår Graver og Harborg i den drøyt hundre sider lange rapporten.
Direktivet ble vedtatt innført i Norge med støtte fra Høyre og Arbeiderpartiet. Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne krevde i april full stans i iverksettelsen som følge av EU-domstolens avgjørelse.
– Frp mener at datalagringsdirektivet innebærer en for stor inngripen i folks privatliv. Derfor har vi hele veien arbeidet mot at dette skal bli implementert i norsk lov. Med dette er det ikke lenger aktuelt at direktivet og lagringsloven fra 2011 vil bli implementert slik den er utformet, slår Frps parlamentariske leder Harald T. Nesvik fast.
Les også: EU-rapport oppmuntrer til mer kryptering
– Personvern må gå foran
Det som skal lagres er opplysninger om hvor og når den enkelte bruker mobiltelefon, sender epost eller søker på nettet. Innholdet i samtalene skal ikke lagres. Lagringstiden ble i Norge satt til seks måneder.
Samtidig ble det i direktivet fastslått at utlevering av trafikkdata må avgjøres av domstolene og skal kun skje i forbindelse med etterforskning av kriminalitet med en strafferamme på minimum fire års fengsel. Telekomselskaper som skal lagre data, ville bli nødt til å ha konsesjon, og i visse situasjoner ble kryptering pålagt.
– Frp mener personvernet må gå foran. Selvsagt må politiet kunne samle og lagre informasjon for å avdekke grov kriminalitet. Men det er milevis fra det og til å lagre alt av eposter, SMS-er og telefonsamtaler. Vi kommer til å kjempe for personvernet når et eventuelt nytt lovverk skal på plass, sier Nesvik.
Bryr folk seg? Halvparten gir blaffen i overvåking
Mener man må starte på null
Også i Høyre, som jo kjempet for og som i sin tid fikk innført direktivet, mener man at det er naturlig at man ikke går videre med arbeidet med DLD.
– Jeg synes det er naturlig at alt arbeid med vedtaket fra 2011 blir lagt på is, sier Anders P. Werp, justispolitisk talsperson i Høyre.
– Men det som kanskje er viktigst, er at vi i Norge ikke må diskutere personvern og samfunnssikkerhet som motstridende størrelser. Dette henger sammen. Lærdommen fra arbeidet med DLD er at det startet som motstående interesser og endte uforsonlig, som en konflikt.
Werp mener man nå må starte på null og bruke anledningen til å ta bedre vare på både personvernet og samfunnssikkerheten.
