For første gang er det gjort en konkret framskrivning av tilgang på og behov for IKT-sikkerhetskompetanse i Norge.
Basert på framskrivninger av tilbuds- og etterspørselssiden vil det i år 2030 være en etterspørsel etter personer med slike kunnskaper på vel 15.000, mens tilgangen samme år vil være på knapt 11.000.
Dermed vil det i år 2030 være et gap på 4.100 personer med IKT-sikkerhetskompetanse, heter det i rapporten fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
– For å lukke dette gapet må tilbudssiden økes med vel en tredel, eller nærmere 37 prosent, konstateres det.
IKT-sikkerhet berører alt fra identitetstyverier og dataangrep mot enkeltpersoner, til store anslag mot systemviktige institusjoner som angrepet mot Helse Sørøst nylig.
- PST om angrepet: – Vi er helt i startfasen av etterforskningen
– Vi har en manglende bevissthet og kultur i det norske samfunnet som det tar tid å endre. Vi undervurderer både den faren vi som enkeltmennesker blir utsatt for, og faren for store angrep mot systemene våre, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdepartementet til NTB.
– Må legge inn energi
Sættem viser til at regjeringen har tatt flere grep for å styrke arbeidet med IKT-sikkerhet, blant annet innen politiet og Forsvaret.
Samtidig har regjeringen økt antall studieplasser, og Kunnskapsdepartementets ekspertutvalg «lære hele livet» ser på behovet for IKT-kompetanse. En revidert langtidsplan for forskning og utvikling er dessuten rett om hjørnet.
– Vi må ha flere som tar IKT-utdanning og sikkerhetsutdanning. Jeg mener det også må legges langt større vekt på etter- og videreutdanning for mennesker som allerede er i arbeidslivet. Der må vi legge inn mer energi enn vi har gjort hittil, sier statssekretæren.
Å komme tidligere i gang med IKT-opplæring er et annet nøkkelpunkt, mener han.
– Vi må ta tak i dette nedover i grunnskolen. Det er stort rom for å få flere jenter til å bli engasjert i dette, sier Sættem.
I rapporten legges det fram studenttall som viser at skjevfordelingen mellom kjønnene er like stor som for 10–20 år siden og faktisk noe økende.
– Vi må nok også på en helt annen måte tenke at private og offentlige virksomheter må spille på lag rundt IKT-sikkerhet. Det skyldes at denne kompetansen er veldig spesialisert, og at ressursene er begrenset, mener statssekretæren.
Krever mer fra regjeringen
Heidi Austlid er administrerende direktør i bransjeorganisasjonen IKT-Norge, som lenge har pekt på behovet om å øke antall IT-studieplasser.
– Mangel på IKT-sikkerhetskompetanse er både et kortsiktig og langsiktig problem. De fleste bransjer er inne i krevende omstillingsprosesser hvor digitalisering er del av løsningen. Behovet for IKT-sikkerhet er derfor sterkt økende, sier Austlid.
De tusen plassene på høyere utdanning som regjeringen har fått på plass er bra, mener hun, men ikke nok.
– I løpet av de fire neste årene må Norge minimum utdanne 5.000 årlig i tillegg til de vi utdanner i dag, sier Austlid. I tillegg må vi få teknologiforståelse og koding for alle inn i grunnskolen, det vil ta tid å dekke kjønnsulikhetene som har oppstått, konstaterer Austlid.
IKT-Norge mener det er en kritisk mangel på IT-kompetanse. De viser til en undersøkelse de utførte blant 184 medlemsbedrifter i fjor. Mange sliter med å fylle ledige stillinger.
– Våre selskaper melder at de har mange ubesatte stillinger. Ett av områdene det er kritisk behov for, er IT-sikkerhetskompetanse. Dette er et av områdene hvor Norge ikke har investert i å bygge kapasitet fremover men som vi er nødt til å gjøre noe med, sier Austlid.
- Fersk rapport: Hackerangrep mot norsk sokkel kan få enorme konsekvenser (for abonnenter)
