Datatilsynet skal i morgen ta stilling til om advokatfirmaet Simonsen får fornyet konsesjon til å overvåke og lagre IP-adresser i fildelingsnettverk.
Simonsen fikk tildelt en midlertidig tillatelse i desember 2006, for å kunne samle bevis mot antatt piratvirksomhet på internett, og bruke disse i straffesaker eller private søksmål.
Tillatelsen er svært omdiskutert, og Datatilsynet innrømmer at slik overvåking er problematisk. Samtidig ønsker de å ta hensyn til piratjergernes argumenter.
- Som konsesjonshaver har Simonsen opptrådt veldig ryddig. Hvilken konklusjon vi kommer til å lande på i forhold til en eventuell fornyet konsesjon har jeg ikke grunnlag for å si noe om, sier Datatilsynets Ove Skåra til dagbladet.no.
Rettighetsorganisasjonen Elektronisk Forpost Norge (EFN) er helt uenig.
- De har ikke opptrådt ryddig, sier personvernorganisasjonens leder Thomas Gramstad i en pressemelding der han særlig peker på to episoder:
- I 2007 sendte advokatfirmaet ut krav til nettilbyderne om å få identiteten bak IP-adresser til flere nettleverandører.
- Ideen var å skremme fram tilståelser ved å sende brev til kunder. Vanlige nettbrukere har ingen måter for å finne ut om de allerede befinner seg i Simonsens register, eller hva som eventuelt er lagret der. For nettleverandørene å gå med på Simonsens krav ville ha vært i strid med taushetsbestemmelsene i Ekomloven. Advokatfirmaet krevde altså at nettleverandørene skulle bryte loven, hevder Gramstad.
- I Stavanger ble domsavsigelsen i «Max Manus»-saken hemmeligholdt på advokatfirmaet Simonsens forespørsel.
- Dette er i seg selv merkelig og mistenkelig, og i strid med rettsstatens og demokratiets prinsipper, fremholder EFN-lederen.
Nå frykter han at konsesjonen vil bli fornyet, og mener Datatilsynet i så fall undergraver seg selv.
- Konsesjonen ser ut til å bli fornyet nærmest automatisk hvert år. Den er i ferd med å gro fast som en permanent tillatelse til privatisert politivirksomhet, sier Gramstad.
- Dersom Datatilsynet fornyer Simonsen-konsesjonen undergraver de seg selv.
EFN-lederen mener konsekvensene i såfall vil være dårligere rettssikkerhet for norske borgere.
- Både ut fra personvern- og rettssikkerhetshensyn er det politiet som må etterforske lovbrudd. Dersom de mangler ressurser er ikke det noe argument. Slike mangler opptrer i en rekke sammenhenger. Da blir problemstillingen for politikerne å gå gjennom politiets ressursbehov og prioriteringer.
Les også:
- [05.08.2010] «Max Manus»-piraten er avslørt
- [01.07.2010] Dømt til å avsløre fildeler
- [04.02.2010] Hemmelig piratdom til Høyesterett
- [23.06.2009] Forbrukerrådet enig med Datatilsynet
- [22.06.2009] Får ikke overvåke mer
- [16.06.2009] - Piratjegere bør få ny konsesjon
- [16.06.2009] Bokbransjen med på korstog mot pirater
- [05.06.2009] Anker hemmelig fildelingsdom
- [06.05.2009] Aksjonerer mot hemmelig kjennelse
- [22.04.2009] - Bare politiet skal jakte på fildelere
- [20.04.2009] Vil stoppe navngiving av fildelere
- [19.01.2009] Erfarne piratjegere jakter kinomaskinist
- [01.04.2008] IKT-Norge slår ned på overvåking av fildelere
- [01.04.2008] Datatilsynet vil stoppe advokater på piratjakt
- [28.03.2008] - Advokatfirma truer norske teleselskaper
- [27.10.2006] Piratjegere får overvåke norske fildelere
