Selskapet Red Hat regnes i dag som ett av de klareste bevisene på at det går an å tjene penger på åpen kildekode. 25 år etter begynnelsen presenterte selskapet i går tall som viser et nettoresultat i fjor på 540 millioner dollar (non-GAAP) av en omsetning på 2,9 milliarder dollar. Omsetningen til selskapet skal ha vokst i 63 kvartaler på rad.
Historien om Red Hat startet egentlig ved at forretningsmannen Bob Young i 1993 etablerte postordreselskapet ACC Corporation, som blant annet solgte Linux-programvare, inkludert Linux-distribusjonen Slackware.
Syværelse
Selskapet ble ikke startet opp i en garasje i Silicon Valley, men derimot på syværelset til Youngs kone i deres bolig i Durham, Connecticut.
Red Hat Linux-programvaren var det utvikleren Marc Ewing som skapte. Den første ble utgitt i oktober 1994 og kalt for Halloween. Den ble blant annet solgt gjennom selskapet til Young, etter hvert i så stort antall at Young kjøpte Ewings virksomhet i 1995 og etablerte Red Hat Software, med seg selv som administrerende direktør.
Navnet Red Hat ble ikke tatt ut av luften. Mens Ewing studerte ved Carnegie Mellon, jobbet han også på datalaben, hvor han hjalp sine medstudenter. Han pleide å ha på seg en rød lacrossekaps, noe som gjorde ham enkel å finne. Den er denne capen som så ga navnet til Linux-distribusjonen og selskapet, selv om logoen det meste av tiden har bestått av en rød fedora framfor en kaps.
Etter Halloween-utgaven ble det utgitt nye utgaver av Red Hat Linux med omtrent seks måneders mellomrom. Disse ble etter hvert tilgjengelige for nedlasting på internett. I tillegg ble de solgt på CD-er. De var først og fremst ment for entusiaster, hobbybrukere og forskere.
Det var nok ikke så mye penger å tjene på distribusjon av CD-er, så i 1997, sammen med utgivelsen av Red Hat Linux 5, startet selskapet med kommersiell brukerstøtte.
En tidlig suksesshistorie: Linux senket NT og Digitals Unix i Titanic-film
Investeringer
Året etter begynte det å bli mer fart på det kommersielle, med programvarestøtte fra selskaper som Oracle, CA og Informix, og investeringer fra blant annet Intel og Netscape. I 1999 investerte også Compaq, IBM, Novell, Oracle og SAP i selskapet. Samme år inngikk Red Hat supportpartnerskap med flere av de samme selskapene. Dette året begynte dessuten Dell, som den første av alle, å selge servere med fabrikkinstallert Linux.
I 1999 ble Red Hat børsnotert. Young fant en erstatter i rollen som CEO og gikk av. Ewing hadde da sluttet for lengst.
De neste årene var preget av nye partnerskap og salgskanaler, samt etablering av konsulenttjenester og sertifiseringsprogrammer. I 2001 samarbeidet IBM og Red Hat om å bringe Linux til flere av IBMs stormaskiner.
Bakgrunn: Blå seier for Linux
Omveltningen
I 2002 kom Red Hat Linux Advanced Server. Denne ble året etter døpt om til Red Hat Enterprise Linux (RHEL), som i ettertid har vært hovedproduktet til Red Hat. I 2003 kom også Red Hat Linux 9, den aller siste utgaven av Red Hat Linux-distribusjonen. I november samme år kunngjorde selskapet at de bare få måneder senere skulle slutte å videreutvikle denne gratisdistribusjonen.
Redningen for mange som ikke ville bytte til en helt annen distribusjon, var Fedora Linux Project, som ble startet av studenten Warren Togami i 2002, egentlig som en selvstendig pakkebrønn. Dette prosjektet ble etter hvert slått sammen med Red Hats utviklingsprosess og ble i 2003 til Fedora Project, som i november 2003 kom med den fritt tilgjengelige Linux-distribusjonen Fedora Core, senere bare Fedora.
Red Hat har i ettertid brukt Fedora som en mulighet til å teste ut ny og ofte eksperimentell funksjonalitet. Mye av dette har senere blitt tatt i bruk i RHEL.
For dem som verken ønsket de eksperimentelle egenskapen til Fedora eller å betale for RHEL, kom RHEL-klonen CentOS som et alternativ i 2004. Ti år senere ble CentOS-prosjektet overtatt av Red Hat, som i ettertid har vært prosjektets sponsor.
Les også: Den første Fedora-versjonen er klar
Stadig nye trender
I ettertid har selskapet enten kjøpt opp eller selv utviklet en rekke nye produkter med støtte for store omveltningene som har skjedd innen IT-drift og databehandling, inkludert virtualisering, nettsky, konteinere, big data og DevOps. Mest kjent av sideproduktene til Red Hat er nok likevel JBoss Middleware, mellomvareproduktene som selskapet ble eier av da det kjøpte selskapet JBoss i 2006.
– Teknologi er en motevirksomhet. Det er forbløffende hvor raskt trender kommer og går. Ved inngangen av fjoråret snakket alle om nettsky. Før det, var det virtualisering. Mens bransjen var fokusert på offentlig nettsky-hypen, har Red Hat lenge sagt at det virkelige fokuset burde være på hybrid, skriver dagens toppsjef i Red Hat, Jim Whitehurst, i et blogginnlegg.
– Nå er det som at noen har skrudd på en bryter, slik at det eneste alle ønsker å snakke om, er hybrid. Bransjen har kjøpt det faktum at det er hybrid, ikke offentlig sky, som har blitt den dominerende databehandlingsmodellen hvor neste generasjon av applikasjoner vil kjøres. Selv om vi ventet dette utfallet, er det overraskende hvor fort dialogen har endret seg. Det er klarere enn noen gang at det er kundene, ikke leverandørene, som leder vei, mener Whitehurst.
Leste du denne? Red Hat kjøper konteinerspesialisten CoreOS
