Redd for følgene av tabben i Skatteetaten

Statsråd Heidi Grande Røys frykter en mulig tillitskrise i folket etter fadesen med fødselsnumre.

Fornyingsminister Heidi Grande Røys mener personvern er en overordnet utfordring. Her i samtale med Datatilsynets Georg Apenes.

Del

Kommenter

Eirik Rossen

Marius B. JørgenrudJournalist

24. sep. 2008 - 14:39

På IT-tinget i Tønsberg ga fornyingsminister Heidi Grande Røys i dag en fersk status på hvordan det har gått med regjeringens IT-politiske tiltak, og hva som vil skje med arbeidet fremover.

Men aller først benyttet statsråden anledningen til å refse skatteetaten for deres lekkasje av fødselsnumre, som hun kalte pinlig.

– Vi har et problem med offentlige etater som ikke har gode nok rutiner for personvern. Folk er opptatt av dette og bekymret for id-tyveri. Personvern ligger som en overordnet utfordring.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Neste generasjons ID-løsning kan stoppe langt flere svindelforsøk

Fødselsnumre regnes ikke blant opplysninger som er taushetsbelagte, minnet hun om, men likevel faller mange offentlige og private virksomheter for fristelsen til å bruke dette som identifikasjon. Det bør de ikke gjøre.

– Jeg er ikke ute etter å bagatellisere dette, selv om jeg sier at fødselsnummer ikke er hemmelig. Skatteetaten gjorde en stor tabbe, sa fornyingsministeren, som nå frykter at tall-skandalen får større konsekvenser.

– Troverdigheten til skatteetaten gir en tillitskrise for folk som skal levere selvangivelsen elektronisk. Jeg frykter at denne typen tabber er det som skal stoppe arbeidet med digitalisering av forvaltningen.

Status på regjeringens IT-investeringer er at de ikke får gevinstene de ønsker. Det er spesielt samordningsgevinsten det skorter på, og det skyldes først og fremst styringsmekanismer og fullmaktsstrukturer, fortalte Røys.

– Vi er nødt til å komme vekk fra silo-tankegangen som vi har hatt siden 1960-tallet. Og fortsatt har i dag.

Grande Røys valgte å sammenligne IT-infrastruktur med måten jernbanen ble bygget ut på slutten av 1800-tallet. Opprinnelig valgte utbyggerne selv hvor bred skinnegangen skulle være. På sikt måtte man få en offentlig ordning, der staten grep inn og standardiserte.

– Det er selvsagt og opplagt for oss i dag, men slik har det ikke vært innen IT til nå.

De overordnede grepene hun etterspør handler om åpne standarder, felles offentlige IKT-løsninger, gjenbruk og økt bruk av fri programvare.

– Det er fellesløsninger som er svaret. Noen må ta ansvaret for at signalanleggene skal fungere for alle, sa statsråden til over 600 næringslivsledere.

Spørsmålet og den store utfordringen er fortsatt hvem som skal styre skuta.

– Det handler om at andre må gi fra seg makt. Og dess nærmere det angår den enkelte etat jo mer motstand møter man. Dette er en utfordring, mente hun.

Delingskultur
Fornyingsministeret ønsker å få til en kultur for deling i offentlig forvaltning. For som hun sier: det er dårlig bruk av fellesskapets penger å finne opp kruttet på nytt stadig vekk.

– En delingskultur vil gagne alle. Og gjennom deling og gjenbruk kan ideene rafineres videre og bli til nye produkter. Det er hele poenget.

Fri programvare er en ypperlige eksponent for denne delingskulturen, mener hun. Og friprog skal i størst mulig grad bli brukt i offentlig sektor lover hun.

– Men fri programvare er ikke noe som kommer, det er her allerede – og det er big business. Min oppgave er å sørge for at offentlig sektor kan ta dette i bruk i langt større grad – og at bruken er avklart juridisk. Vår erfaring er at kompetanse er det største barrieren. Folk vet ikke hva dette er .

Les også:

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse