I 2016 proklamerte regjeringen målet om at 90 prosent av innbyggerne i Norge skulle ha tilgang til høyhastighets-bredbånd. Det målet er nådd, og distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) setter nå en sluttdato for når alle i hele landet skal kunne få dette.
Det nye målet er at innen utgangen av 2025 skal alle husstander og virksomheter ha tilbud om minst 100 megabit per sekund nedlastingshastighet.
– Alle skal ha muligheten til å jobbe hjemmefra og ta i bruk alle digitale, offentlige tjenester for en enklere hverdag. Det som er viktig med målet, er at alle i distriktene nå også skal få tilgang til internett med høy hastighet, sier Helleland til NTB.
Vil tvinge internettleverandører til å redusere prisen om hastigheten er for dårlig: – God idé, sier Forbrukerrådet
Intensiverer 5G-utbyggingen
For å få det til, lanseres nå en pakke med flere tiltak. Det nye målet kommer fram i en stortingsmelding som legges fram 9. april.
Høstens auksjon om frekvenser til utbygging av 5G-nettet spiller en sentral rolle for den framtidige høyhastighetsdekningen – både i dype daler og høyt til fjells.
Tilbyderen, for eksempel Telenor eller Telia, forplikter seg til å bygge ut høyhastighetsbredbånd i spredtbygde strøk i bytte mot 5G-frekvenser, som staten står for.
Vanligvis ville aktørene måttet betale for tilgang til disse frekvensene. Staten har lagt opp til en rabatt på inntil 560 millioner kroner, som vanligvis ville vært inntekter til staten. Nå får tilbyderne rabatten i bytte mot utbygging av høyhastighetsbredbånd i områder der dette ikke ville vært lønnsomt. De må bygge ut for et beløp som er minst like stort som rabatten.
– 5G er en ressurs med store verdier. Under pandemien har vi erfart hvor viktig det er med raskt og stabilt bredbånd – og det blir ikke noe mindre viktig framover, sier Helleland.
Telia vant kontrakt for 320 millioner med Forsvaret
Sveriges mål: 1.000 Mbit/s innen 2025
Høyhastighetsbredbånd defineres av Helleland som en nedlastingshastighet på minimum 100 megabit per sekund og en opplastingshastighet på 10 megabit per sekund. I Sverige har de et mål om at 98 prosent av husstandene skal ha et tilbud på minimum 1.000 megabit nedlastingshastighet innen 2025.
Altså har de et mål om en dekning som ikke når ut til hele befolkningen, men som til gjengjeld er ti ganger raskere. Helleland sier norske myndigheter også har ambisjon om høyere hastighet, og at dette er en prosess som foregår parallelt, men som vil ta lengre tid.
– Det viktigste er at alle skal få et godt tilbud på høyhastighet som er godt nok for de aller fleste i dag. Det betyr ikke at vi ikke skal ha ambisjon om gigabithastighet, for den teknologiske utviklingen skjer veldig raskt. Det som er «bredt» bredbånd i dag, kan være «smalt» om kort tid, sier hun.
Nkom: Nå kommer det an på virkemidlene
Både telekom- og bredbåndsselskaper
Detaljene om hvordan 5G-auksjonen kommer til å foregå, er ute på høring. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) vil komme med nærmere føringer om nøyaktig hvilke områder som skal auksjoneres ut og hvilke aktører som kan by, så snart det lar seg gjøre. Men allerede nå åpner Helleland for at flere enn de store telekomtilbyderne Telenor, Telia og Ice kan delta.
– Vi legger opp til at flest mulig skal kunne vinne fram i auksjonen, både telekomtilbyderne og bredbåndsselskapene, sier hun.
Utbyggingen av 5G-nettet starter umiddelbart etter auksjonen og skal etter planen være ferdig innen utgangen av 2024. Deretter skal alle etter planen ha internett med høy hastighet i løpet av året etter.
– Det kommer til å gå fra å stå i stampe på en tofeltsvei i rushtrafikken, til å kjøre alene på en åttefelts motorvei, lover Helleland.
.jpg)
Telia misfornøyd med TV og bredbånd
