For bare en måned siden ble det kjent at regjeringen og Forsvaret ville kutte bevilgningene til Cyberforsvaret med til sammen 200 millioner kroner. I en ny stortingsmelding som ble lagt fram fredag, ble det klart at regjeringen nå vil styrke både Cyberforsvaret og Etterretningstjenesten ut over ambisjonene i den vedtatte langtidsplanen, som var utgangspunktet for størsteparten av bevilgningskuttene.
Digital sikkerhet
Styrkingen skal skje i år. På kort sikt vil regjeringen styrke motstandskraften mot sammensatte trusler ved å øke innsatsen på digital sikkerhet i Forsvaret. Det ønskes også å øke kapasiteten som blant annet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har til å utføre penetrasjonstester og håndtering av uønskede hendelser.
Ifølge regjeringen blir det stadig viktigere for Forsvaret å kunne operere i cyberdomenet, samtidig som at Forsvaret i økende grad er avhengig av sivil, digital infrastruktur. I den vedtatte langtidsplanen ligger det inne tiltak – både forebyggende, defensive og offensive – som skal styrke evnen til å forstå trusler i det digitale rom. Det nevnes blant annet innføring av tilrettelagt innhenting, nye verktøy til Cyberforsvaret, sikkerhetsmessig overvåking og
videreutvikling av evnen til IKT-responsmiljøet (MilCERT), i tillegg til etableringen av et kryptolaboratorium hos NSM.
De nye tiltakene
Regjeringen ønsker å videreføre dette, men også:
- Styrke forsvarssektorens innsats mot trusler i det digitale rom, herunder videreutvikle Etterretningstjenestens evne til å følge, attribuere, varsle og aktivt motvirke digitale trusler før hendelser inntreffer.
- Bedre helhetlig og tverrsektoriell situasjonsforståelse av sammensatte trusler sammen med relevante etater på tvers av sektorer og igangsette tiltak for å forsvare våre nasjonale sikkerhetsinteresser mot slike trusler.
- Fordype det internasjonale samarbeidet for å forstå og motvirke sammensatte trusler
Det er ikke oppgitt noen konkrete ekstrabevilgninger til Cyberforsvaret i stortingsmeldingen.
Bakgrunnen for den nye stortingsmeldingen er at regjeringen over tid har sett at det allerede alvorlige trusselbildet raskt har utviklet seg ytterligere i negativ regning, ikke minst på grunn av Russlands invasjon av Ukraina.