Rapporten "Bredbånd til hele landet - forslag til nasjonal satsing" ble overlevert samferdselsminister Terje Moe Gustavsen på torsdag ettermiddag. Det er en arbeidsgruppe ledet av avdelingsdirektør Jørn Ringlund i Samferdselsdepartementet som sammen med seks andre departement* har satt sammen rapporten.
Ifølge en pressemelding skal alle landets skoler, bibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner få et tilbud om tilknytning til telenett med høy overføringskapasitet innen utgangen av år 2002.
I løpet av de kommende fire årene skal Norges befolkning ha tilbud om tilknytning til bredbåndsnett og tilgang til bredbånd både hjemme, i skoleverket og på jobb, til rimelige priser.
Arbeidsgruppen mener at vi bør ha en nasjonal satsing på denne formen for kommunikasjon for at Norge skal henge med i kappløpet internasjonalt og ikke la det være en flaskehals i utviklingen av den norske økonomien og samfunnet. Bredbånd gir muligheter til å utnytte kapasitetskrevende tjenester som kan bære både lyd og bilder, og man bør være oppmerksom på at det økte trafikkvolumet krever større kapasitet både på sende- og mottakersiden.
En kontinuerlig utbygging av kapasiteten i telenettene de nærmeste årene er gitt en prislapp på 4-6 milliarder årlig i transport- og aksessnett som gjør bredbåndstjenester mulig. Gruppene mener at utviklingen i telemarkedet gir grunn til å anta at størsteparten av befolkningen vil få tilbud om bredbåndsaksess i løpet av de nærmeste to-tre årene.
Anslaget lyder på mellom 70 og 80 prosent av befolkningen, mens de siste 20-30 prosentene kan få det samme tilbudet innen en femårsperiode.
- Skal vi holde tritt med våre naboland, er det viktig at det satses mye på bredbånd fremover, sier den nye samferdelsministeren fra Ap, Terje Moe Gustavsen, ifølge NTB. Gustavsen har en fortid i Telenor.
Arbeidsgruppen anbefaler at staten stimulerer etterspørselen, men lar selve utbyggingen være i fred og la markedet gå sin gang. Dette står i kontrast med både tidligere kommunalminister Odd Roger Enoksens visjon om "den digitale allemannsretten" og utbygging i ulønnsomme distrikter. Det samme har den svenske næringsministeren Björn Rosengren vært en forkjemper for.
Les om bredbånd i Norge og Sverige her:Enoksen sier NTB at han støtter målet om tidsplanen for de offentlige institusjonene, inkludert sykeshus, kommuner og skoler, men mener at dette ikke er nok.
Bransjen vender tommelen ned for kommunalministerens fibernett
IT-bransjen lanserer plan mot Enoksen
50 milliarder for bredbånd til alle
Svenske distrikter svært lunkne til bredbånd
Svenske "sosser" går for nasjonalt bredbånd
- For å få nettet raskere bygd ut til hele landet foreslår Senterpartiet at det blir opprettet et statlig fond på rundt tre milliarder der kommunene kan søke midler til utbygging. Regjeringen må komme med forslag til finansiering av bredbånd til hele landet allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai, med et stort løft i statsbudsjettet neste år, krever Enoksen, ifølge NTB.
Moe Gustavsen vil vente og se hvordan markedet ordner dette selv og følge arbeidsgruppen innstilling.
*Arbeidsgruppens sammensetning:
-
Jørn Ringlund avdelingsdirektør Samferdselsdepartementet
-
Rolf A. Borgerud, seniorrådgiver Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD)
-
Ketil Skjåk, konsulent Finansdepartementet
-
Øyvind Christensen, underdirektør Kulturdepartementet
-
Erik Hovde, rådgiver KUF (Kirke- utdannings og forskningsdepartementet)
-
Hans Einar Nerhus, førstekonsulent Kommunal- og regionaldepartementet
- Eivind Jahren, avdelingsdirektør Nærings og handelsdepartementet
