Ved hjelp av en kopi av bildet fra en gang etter 1642 og før 1655 og med kunstig intelligens har det nederlandske nasjonalmuseet – Rjiksmuseum – rekonstruert kantene til Rembrandt mest kjente maleri, Nattevakten. Kantene har ikke vært sett på 300 år.
Nattevakten ble ferdig i 1642 og hang i en militær banketthall frem til 1715, da bildet skulle flyttes til rådhuset i Amsterdam. Her hadde man funnet en egnet plass å henge det, men bildet var for stort. Løsningen? Det ble beskåret for å få plass. De manglende originale kantene av bildet har ikke vært sett siden.
Startet arbeidet i 2019
Heldigvis rakk den nederlandske kunstneren Gerrit Lundens å male en kopi før kantene ble skåret bort. Lunds versjon er betydelig mindre, men har en svært stor historisk verdi da det er det eneste verket man har med hele Nattevakten avbildet.
Rjiksmuseum har siden juli 2019 jobbet med restaurerings- og konserveringsprosjektet «Operation Night Watch», som er det største arbeidet gjort på Nattevakten noensinne. Som en siste del av prosjektet har man brukt Gerrit Lundens kopi, sammen med kunstig intelligens bestående av tre nevrale nettverk, til å rekonstruere de tapte kantene på bildet.
Hele prosessen er godt dokumentert og beskrevet i en video på Rjiksmuseums nettsider.
Prosess i tre steg
Først ble det første nettverket tatt i bruk og sammenliknet bildene og løste den semantiske korrespondansen mellom de to maleriene.
Det handler på et vis om å få synkronisert utrykket i bildet. Deretter tok et nevralt nettverk nummer to tatt over og tilpasset Lundens bilde til å ligge helt nøyaktig justert til Rembrandts originalmaleri. Da disse to justeringene var gjort, gjensto det tre problemer: skalering, farge og penselsignatur.
Det tredje nettverket er stjerna av de tre. Der har man lagt inn like punkter mange steder i de to bildene, som det nevrale nettverket har trent på. Deretter genererte det en prediksjon som skal være likest mulig Rembrandts stil.
Da det nevrale nettverket var trent opp godt nok, la de det inn for å rekonstruere kantene. Resultatet er kanter som ser så realistiske ut at Rembrandt kunne malt det selv.
De ferdige genererte kantene er nå montert på bildet som henger i Rjiksmuseum i Amsterdam, og bildet kan sees i høy oppløsning med de «nye» kantene på nettsidene til museet. Nå starter konserveringsprosessen, som er den neste delen i restaureringen av bildet.
