Privacy International (PI) og tre andre europeiske organisasjoner for personvern og digitale rettigheter kunngjorde torsdag at de har sendt flere rettslige klager på det kontroversielle ansiktsgjenkjenningsselskapet Clearview AI.
Klagene er levert til myndighetene i Frankrike, Østerrike, Hellas, Italia og Storbritannia.
Det New York-baserte selskapet hevder å ha bygget «den største kjente databasen med 3+ milliarder ansiktsbilder», gjennom automatisk skraping av offentlig tilgjengelige bilder av ansikter på tvers av sosiale medier og andre nettsteder.
Deretter selger den tilgang til databasen – og muligheten til å identifisere mennesker – til politimyndigheter og private selskaper.
Ifølge klagerne bryter selskapets metode for å dokumentere og samle inn data med europeiske personvernlover.
Flere internasjonale medier har omtalt saken torsdag, deriblant The Verge og Bloomberg.
– Invaderende og farlig
Klagerne er organisasjonene PI, NOYB, Hermes Center for Transparency and Digital Human Rights og Homo Digitalis, basert i henholdsvis Storbritannia, Østerrike, Italia og Hellas.
De mener at Clearviews datainnsamling går ut over hva en gjennomsnittsbruker forventer ved bruk av tjenester som Instagram, LinkedIn eller YouTube.
«Å hente ut våre unike ansiktstrekk eller til og med dele dem med politiet og andre selskaper går langt ut over det vi noen gang kunne vente som brukere på nettet,» sier advokatfullmektig Ioannis Kouvakas i PI i en felles uttalelse. Det skriver The Verge.
«Uten at du vet det, kan ansiktet ditt lagres på ubestemt tid i Clearview AIs database, tilgjengelig for et bredt utvalg av fremmede, og kobles til all slags annen online informasjon om deg», skriver PI i sin kunngjøring.
Feilen er løst: Hadde problemer med kortbetaling i hele Norden
PI mener det Clearview AI gjør, strider mot personvernlover, er både invaderende og farlig og truer menings- og ytringsfriheten til mange.
– Flere rettslige grep
Clearview AIs kontroversielle metode er gjenstand for flere juridiske prosesser globalt. Blant annet satte myndigheter i Storbritannia og Australia i gang undersøkelser av selskapets dataskrapingsteknikker i fjor, og tidligere i år ble politiet i Sverige bøtelagt av landets datatilsyn for å ha brukt tjenesten.
Selskapet ble også saksøkt i Illinois i USA i fjor for brudd på Illinois Biometric Privacy Act, noe som bidro til selskapets beslutning om å slutte å selge produktet til private amerikanske selskaper.
Justisminister Mæland bekreftet i mars i fjor at også norske Kripos testet Clearview AI i 30 dager høsten 2019.
Teknologiaksjer raser etter Nvidia-kollaps
