Saken er oppdatert med kommentarer fra Jon Wessel-Aas.
Advokat Halvor Manshaus leverte på vegne av mennene bak Rettspraksis.no, Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone, anken til Høyesterett i dag.
Etter at Rettspraksis.no publiserte over 44 000 høyesterettsdommer fritt tilgjengelig på sine sider på 17. mai i fjor, har de stått i en langvarig rettsstrid med Lovdata.
Databasevern
Fordi en stor del av rettsavgjørelsene var hentet ut fra Lovdatas databaser, saksøkte Lovdata Wium Lie og Ljone med begjæring om at siden skulle stenges, og alle avgjørelser hentet fra deres databaser skulle slettes.
Rettsavgjørelser i seg selv er offentlige dokumenter som ikke er gjenstand for opphavsrett, og skal være offentlig tilgjengelige.
Imidlertid er databaser som «sammenstiller et større antall opplysninger» beskyttet etter åndsverkloven § 24 i femten år etter fremstilling eller første offentliggjøring, og det er etter denne paragrafen Lovdata saksøkte Rettspraksis.no.
Rettspraksis.no på sin side mener at unntaket fra åndsverkloven som gjelder offentlige dokumenter må veie tyngre enn databasevernet, og det er denne avveiningen de nå ønsker at Høyesterett skal ta.
– Vi ønsker at Høyesterett skal gjøre en vurdering mellom de forskjellige paragrafene i åndsverksloven. Vi mener det er en viktig avveining å gjøre, og håper derfor at Høyesterett gjør en annen vurdering der enn de andre domstolene har gjort, sier Wium Lie til digi.no.
Ikke noe nytt
Jon Wessel-Aas, som representerer Lovdata, var først ikke kjent med anken da digi.no tok kontakt.
Etter å ha mottatt og lest gjennom anken, kommenterer han at han ikke kan se at den inneholder noe annet enn forrige anke, som de ikke fikk medhold i.
Han protesterer også mot motpartens fremstilling av saken som at den bare gjelder noen få år med med rettsavgjørelser, fra femten år siden og frem til 2008, da rettsavgjørelser startet å kunne hentes direkte fra Høyesterett elektronisk.
– Saken dreier seg om databasevern, ikke vern av høyesterettsavgjørelser som sådanne, og det dreier seg prinsipielt om vern av hele Lovdatas online-database over cirka 180 års høyesterettsavgjørelser, samt vern av hele databasen over ca 180 års høyesterettsavgjørelser på DVD’er utgitt i 2005 og senere.
– Motparten anfører at Lovdata overhodet ikke har databasevern, men det har altså to rettsinstanser hittil bekreftet at Lovdata har, sier Wessel-Aas.
Rettsavgjørelsene hittil
Wium Lie og Ljone anket i høst avgjørelsen fra Oslo byfogdembete som ga Lovdata medhold. De ble da dømt til å slette rettsavgjørelsene som er omfattet av databasevernet, og å dekke Lovdatas sakskostnader på 370 000 kroner.
Borgarting lagmannsrett opprettholdt dommen om å måtte slette rettsavgjørelsene, men opphevet kravet om saksomkostninger som påløp i første rettsrunde. De ble imidlertid pålagt å dekke Lovdatas saksomkostninger for ankebehandlingen, på 66 000 kroner.
Wium Lie og Ljone anker nå både kjennelsen om å måtte slette rettsavgjørelsene, og legger ned påstand om at Lovdata skal dekke deres saksomkostninger for både byfogden, lagmannsretten og Høyesterett.
Anken kan leses i sin helhet her.
Les også: Rettspraksis.no-rettssaken: – Staten må komme på banen
