Tirsdag la riksrevisjonen frem sine vurderinger og anbefalinger for digitaliseringen av kommunale tjenester. Her er de viktigste konklusjonene:
- Kommunene har i liten grad digitalisert sine tjenester. Bare 27 prosent av tjenestene på områdene oppvekst og utdanning, helse og velferd og plan- og byggesaker har et digitalt førstevalg.
- Riksrevisor Per-Kristian Foss mener det er en mangel på koordinering og virkemidler fra stat til kommunene.
- De små kommunene sliter mer enn de store. En rekke av de små sier at de mangler innsikt og kompetanse rundt IKT - de mangler bestillerkompetanse.
- Mange synes fellestjenester som ID-porten, Altinn, folkeregister og enhetsregister ikke er lagt til rette for bruk i kommunene. Som et resultat av dette har det dukket opp en rekke egenutviklede «skyggetjenester»
- Riksrevisjonen anbefaler at Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar et sterkere nasjonalt ansvar for å samordne IKT-politikken i offentlig sektor, slik at offentlige digitale tjenester kan fremstå som helhetlig for innbyggere og næringsliv.
Flere kommuner uten digitale førstevalg
– Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Dette ble vedtatt av stortinget. Dette er bakgrunnen for vår undersøkelse, innledet Ekspedisjonssjef Kjell Bildøy.
– Kommunene har i liten grad digitalisert sine tjenester. Bare 27 prosent av tjenestene på områdene oppvekst og utdanning, helse og velferd og plan- og byggesaker, sier Bildøy.
14 prosent av kommunene har ikke et digitalt førstevalg på noen av disse tjenestene.
De store kommunene har kommet lenger enn de små, konkluderer de. Man har kommet lengst på oppvekst og utdanning, og kortest på helse og velferd.
Mangler bestillerkompetanse
– Mange kommuner sier at de ikke er gode nok. De har ikke nok innsikt på IKT. Det er særlig bestillerkompetansen som mangler. Det er en svært krevende øvelse for dem.
Mange kommuner ser på digitaliseringen som for dyr til å prioriteres, slår Riksrevisjonen fast.
Kommunal- og moderniseringsdepartementets virkemiddelbruk er ikke godt nok tilpasset til formålet. Nasjonale felleskomponenter er ikke lagt godt nok til rette for bruk i kommunene.
Sett fra kommunenes ståsted er felleskomponenter som Altinn, ID-porten, enhetsregister og digitalpostkasse ikke lagt til rette for bruk i kommunene. Dette ender opp med at kommunene ofte lager egne «skyggeløsninger» som ikke er gode nok, påpeker ekspedisjonslederen.
De slår også fast at Difi har begrenset mulighet til å håndtere problemstillinger som går på tvers av statlig og kommunal sektor.
- Nito har allerede påpekt det: Derfor lykkes ikke kommunene med digitalisering
Råd uten myndighet
Samordningen i rådet Skate er ikke tilstrekkelig for å løse utfordringene med å digitalisere offentlige tjenester. «Det er bare et utvalg som ikke har mer myndighet enn det utvalget blir enige om seg imellom», påpeker Bildøy.
De legger ut en figur som sier at nesten syv av 10 kommuner mener at stat og kommune samarbeider for dårlig. Nesten like mange av kommunene mener at samarbeid på tvers også er for dårlig.
«Til sitt forsvar sier statlige virksomheter at det er vanskelig å samarbeide på tvers med kommunal sektor fordi kommunal sektor ikke er moden i en digitaliseringssammenheng».
- Vil ha ansvaret over til finansdepartementet: Norge er en digital sinke
Anbefalinger fra Riksrevisjonen:
- Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar et sterkere nasjonalt ansvar for å samordne IKT-politikken i offentlig sektor, slik at offentlige digitale tjenester kan fremstå som helhetlig for innbyggere og næringsliv.
- Departementet bør særlig legge vekt på å vurdere muligheten for forpliktende samarbeid med kommunesektoren, eventuelt bruke økonomiske incentiver.
IKT-Norge: – Fantastisk!
IKT Norge mener dette er helt i tråd med tendensene de har sett for digitaliseringen. De håper Riksrevisjonens vurdering er det som trengs for å få fart på Jan Tore Sanner og resten av regjeringen.
– Det er fantastisk bra at riksrevisjonen kommer ut så sterkt med så klare påpekninger. Kommunene henger etter. Det viser også kartleggingsundersøkelsen vi gjør annenhvert år, sier Roger Schjerva, ansvarlig for offentlig sektor i IKT Norge..
Han stiller seg også bak anbefalingene Riksrevisjonen gir for å løse opp i problemene.
– Det er staten som må ta styring for å sikre at det blir fart, og de må ta styring for å sørge for at det lages systemer som tar i bruk fellestjenestene.
Kommunene må gå sammen om å skaffe seg bestillerkompetanse, slik noen gjør allerede, påpeker han.
– Man trenger ikke sitte alene på hver kommunehaug og lure på hva slags system man skal kjøpe. Her kan for eksempel KS ta et nasjonalt ansvar.
– Det er rart hvordan staten styrer skoletjenestene i kommunen ned til hver minste detalj, mens det med IKT er en merkelig idé om at det her må være fullt kommunalt selvstyre.
