AirHelp er en nettbasert juridisk tjeneste, som tar jobben med å kreve kompensasjon fra flyselskapene på vegne av passasjerer, ved forsinkelse, innstillinger eller overbookede fly.
I går lanserte selskapet det de hevder er reiselivsbransjens første robotadvokat, døpt Herman. Det er fruktene av fire års arbeid av jurister og teknologer.
Dette er Herman
Resultatet er en kunstig intelligens som lynraskt skal kunne behandle flyforsinkelseskrav, inkludert å finne beste jurisdiksjon for saken, altså hvilket land eller juridisk område det er mest hensiktsmessig å benytte.
Herman har fått tygge på detaljer og data fra flere tusen rettssaker fordelt på nær 30 forskjellige jurisdiksjoner. Ifølge AirHelp sørger robotadvokaten for å redusere manuelt arbeid som før tok 20 minutter til under et sekund, samt at den også fjerner mulighet for menneskelige feil.
Teknisk dreier det seg om big data-analyse. Algoritmene er en forretningshemmelighet. Testdataene er behandlet med Amazon Redshift, som er en skybasert datavarehusløsning som kan skalere opp til petabytes.
– Resultatene av alle sakene han (Herman) har behandlet har blitt presentert i forretningsintelligens-systemet Periscope Data, forklarer den ferske norgessjefen i AirHelp, Mia Anfinsen overfor digi.no.
Tar opptil halve erstatningen
– Vi vinner 95 prosent av rettssakene, men trenger ikke alltid å gå til rettssak fordi flyselskapene kjenner oss. Så langt har vi vunnet nesten 20 millioner kroner på vegne av norske forbrukere, fortsetter Anfinsen.
AirHelp tar seg ikke betalt med mindre kravet går igjennom. Da tar de 25 prosent av erstatningsbeløpet. De tar ytterligere 25 prosent hvis det er nødvendig å gå til rettslige skritt. Altså kan du oppleve å måtte dele inntil halve beløpet med dem.
Selskapet hevder at forbrukere samlet går glipp av over 21 milliarder kroner hvert år, i form av tapt kompensasjon de egentlig har krav på som følge av forsinkede, innstilte eller overbookede fly.
– Hvordan forholder AirHelp seg til norsk lovgivning?
– EU-loven EC-261 for forsinkede, innstilte og overbookede fly, gjelder også i Norge, og vi har advokater i Norge som følger det norske regelverket når vi for eksempel går til rettssak.
For min del ville jeg valgt å gjøre jobben selv
– Våre tjenester er gratis
Ragnar Wiik er direktør i Forbruker Europa. Wiik fikk selv demonstrert løsningen til AirHelp i Stockholm tilbake i 2015, den gangen beskrevet som en algoritme.
– Siden den gang har de tydeligvis lagt inn også rettslige avgjørelser og jurisdiksjon, det vil si hvor sakene blir avgjort, slik at de kan kalle det en robotadvokat, sier Wiik til digi.no.
Selskapet som opererer som klagehjelpere er ikke nødvendigvis negativt, mener han. Wiik synes produktets videreutvikling med bruk av big data-analyse og kunstig intelligens «høres interessant ut».
Likevel er han skeptisk til nytten, eller rettere sagt kostnadene. Joda, du kan få raskere bistand, men må betale en pris hvis kravet går igjennom. Både Forbruker Europa og Forbrukerrådet kan ifølge ham yte samme type hjelp, helt gratis.
– Våre tjenester er gratis, men klageselskapene tar betalt i form av en andel av erstatningen. For min del ville jeg valgt å gjøre jobben selv, konstaterer Wiik.
Wiik synes den jobben er liten, sett opp mot at et klageselskap kanskje tar 10-30 prosent av erstatningssummen, eller mer.
Forbrukerrådet har en flyrettighetskalkulator. Det er et en kalkulator med digitale klageskjema for 10 ulike flyselskap, der kunden kan gjøre jobben selv og få beregnet og sendt sitt krav videre til flyselskapet.
– Henvender du deg til Forbruker Europa kan også vi hjelpe deg gratis hvis du ønsker å klage til andre flyselskaper, sier Wiik. Hans kontor hadde 700 saker bare mot ett norsk selskap i fjor.
Fire anbefalinger til klageselskapene
Ragnar Wiik påpeker også at EU-kommisjonen har laget fire krav eller juridiske forpliktelser, som slike klageselskaper bør følge. De er ikke formalisert i direktiv eller forordninger, men kan betraktes som anbefalinger:
- Første bud er at aktørene som tilbyr slike tjenester bør opplyse en veiledende pris, som inkluderer alle kostnader for kunden. Det er ifølge Wiik illevarslende hvis slike opplysninger ikke tydelig fremgår.
- De bør kunne vise fram en tydelig rettslig fullmakt hvis selskapet opptrer på vegne av passasjeren. Forbruker Europa har erfart både i forliksråd og domstol at aktører opptrer på vegne av kunder som ikke er klar over det selv, noe som er uheldig.
- Aktørene bør ikke ty til uønsket telefonsalg overfor passasjerene. Dette er kanskje ikke det største problemet i Norge, men er altså et punkt EU-kommisjonen har tatt med.
- Ingen billettleverandør, turoperatør eller reisebyrå har lov til å overlevere personopplysninger om passasjerer med mindre det er gitt et uttrykkelig samtykke.
EU-kommisjonen jobber for øvrig med en nettportal der forbrukere kan få hjelp til grensekryssende klagesaker. Den skal etter planen lanseres i august i år, forteller Wiik.
