Historien om Halodi Robotics i Moss begynner å ligne et industrieventyr. For sju år siden bestemte forretningsmannen Pål Løken seg for å satse på roboter. Han fikk med seg Bernt Øivind Børnich som administrerende direktør og Phuong Nguyen som teknologisjef, begge utdannet i robotteknologi. Børnich kom fra stilling som utviklingsingeniør i Data Respons, mens Nguyen jobbet på intensivsenteret ved Oslo Universitetssykehus. Sammen med Jørgen Sundell i rollen som verkstedsjef startet utviklingen av roboten Eve.
Løken er i dag styreleder og fortsatt største eier, mens selskapet har vokst til 50 ansatte.
.png)
Gjennombruddet kom i mars, da Halodi undertegnet en avtale om å produsere 140 roboter til ADT Security Services, USAs største tilbyder av elektroniske systemer for overvåking og alarmer.
– Det koster i underkant av én million kroner å produsere denne tredje versjonen av Eve. Avtalen med ADT går ut på at de leaser robotene fra oss for ca. en halv million kroner per stykk i året. Det gir en omsetning på rundt 70 millioner kroner i året, sier operativ leder Stein Erik Maurice.
Leveransen til ADT starter i november, og innen den tid skal selskapets designere, utviklere, programmerere og mekanikere gjennomføre 167 oppgraderinger for å gjøre roboten enda mer funksjonell. Og når den leveres skal den også ha på seg uniform med selskapets logo. Denne versjonen skal også standardiseres slik at man kan få halvert produksjonskostnadene.
Verdensledende
Ifølge Phuong Nguyen er Halodi alene i verden om å lage avanserte humanoide roboter som både er trygge og sterke. Boston Dynamics har utviklet den humanoide Atlas-roboten, basert på hydraulikk, som en teknologidemonstrator og den kommersielt tilgjengelige robothunden Spot, som blant annet kan brukes til å søke etter feil på byggeplasser og oljeplattformer. I tillegg har Elon Musk sagt at Tesla nå holder på med utvikling av en humanoid robot.
– Det vil komme mange ulike roboter på markedet, men de vil ha ulike funksjoner. Der autonome biler sliter med å få teknologien sikker nok, har vi en fordel siden vi ikke skal kjøre 100 km/t. Vi har data og en VR-operatør som kan fortelle roboten hva den skal gjøre, sier Bernt Øivind Børnich.
På bordet foran ham ligger en boks med påskriften «Direct drive. Frameless motors». Børnich viser fram to sirkulære enheter i stål og kobber.
– Dette er min baby. Jeg fant ut at vi ikke trenger gir, eller rettere sagt tannhjul. Disse direktedrevne motorene gir 3,5 ganger mer dreiemoment enn hva som er tilgjengelig i markedet og tillater at kreftene roboten utøver på verden rundt seg, tilpasses bevegelsene som kreves. De høye utvekslingene er nemlig grunnen til at industriroboter kan være ekstremt farlige, sier han.
– Jeg mener det er viktig å la seg inspirere av naturen og biologien for å se hvordan ting virker. Hvis du skal løfte åtte kilo, som Eve kan, trenger du ikke energi for å løfte 50 kilo. Ingenting roterer fort i levende vesener, men i en klassisk robot kan det ikke være mye rotasjon som gjør de farlige, sier Børnich.
Teknologisjef Phuong Nguyen har vært med på å utvikle systemet for å overføre kraften fra de 24 motorene ut til kabler som går gjennom hele robotkroppen. Kablene skal være strammet til for å gi minst mulig friksjon uten lyd. Han sier at Halodis robot gjerne kalles en «Quasi Direct-Drive»-robot innen forskningen. Det vil si at den har et overføringsforhold fra motor til ledd på mindre enn 10x.
– Dette er den eneste kommersielt tilgjengelige humanoide roboten som per i dag har naturlige og kontrollerte leddbevegelser, sier Nguyen.
Han sier at industriroboter virker helt motsatt fordi de skal være verktøy for industriautomasjon med høy presisjon.
Drømte om roboter
Som liten gutt drømte Bernt Børnich om å lage roboter. Entusiastisk stiller han seg ved siden av Eve for å demonstrere hvorfor den er bygget smal nede og kraftigere oppe. Navnet var ikke tilfeldig, siden målet var å bygge verdens mest avanserte «menneskerobot», men Eva på norsk skal få navn etter greske guder når hun skal ut på det amerikanske markedet. ADT har allerede bestemt seg for å kalle første versjon for Apollo og den andre for Artemis.
– Når jeg drar roboten bakover, er det helt avgjørende at den ikke velter. Derfor har vi jobbet mye med å regne ut ettstegsbalanse, slik at den kommer tilbake i perfekt balanse uansett hvor mye jeg dytter framover eller bakover. Det er lett å tenke at man bør være tyngst nederst for å holde balansen, men slik er jo ikke vi bygget, heller. Og skal du åpne en tung dørpumpe, må du kunne dra så hardt at du lener deg bakover.
Nåværende versjon av Eve er 86 kilo tung og 185 cm høy – mistenkelig lik størrelse som selskapets sjef. Børnich mener det er den perfekte passformen for å lage en MVP (Minimum Viable Product) for å komme ut på markedet, men understreker at selskapet jobber veldig mye med både hardware og software for å overføre flere menneskelige egenskaper til roboten.
– Når roboten skal åpne dører, må den ha et ledd som klarer å gripe rundt håndtaket. Og den må kunne bøye seg ned for å ta opp noe som ligger på golvet. For oss handler det mer om å tilpasse hardware til AI enn omvendt. Jeg ønsker at roboten vår skal bli mer kapabel til å løse flere oppgaver i et menneskelig miljø. Målet er at vi kan overføre mer kunnskap fra oss til maskinen på en mer direkte og enklere måte. Om noen år regner jeg med at vi ikke trenger å programmere roboten til å løse oppgaver, men bare fortelle roboten hva den skal gjøre, sier Børnich.
Inspeksjonsroboter
Samtidig kan en robot gjøre ting som vi mennesker ikke kan. Børnich bruker gjerne et eksempl fra vitensentrene, der vi mennesker skal prøve å føre en ring rundt en krøllete metallstang.
– Det er lett for en robot, men vanskelig for oss. Vi er mye flinkere til å plukke opp ting, men på det stadiet vi er nå, må må en operatør styre roboten gjennom VR-briller for å få den til å plukke opp ting eller flytte på ting. I neste generasjon vil den mestre det fordi roboten lærer underveis. Det er egentlig bare et kostnadsspørsmål.
Nå gjenstår ferdigstillelse av seks roboter av tredje generasjon av Eve før Halodi kan starte produksjonen av serien på 140 roboter til ADT. De siste månedene er 20 roboter produsert og solgt som piloteringsroboter til ADT, samt til det italienske pakketeknologi-selskapet Altopack og norske Strongpoint, som leverer teknologiløsninger til butikker. Nå har disse tre selskapene også kommet inn på eiersiden i Halodi Robotics. Det gir markedsinnsikt og mer kunnskap for teknologiutvikling.
Bestillingen av 140 humanoide roboter til ADT viser at markedet er stort innen patruljering og inspeksjon. Bare i USA jobber 850.000 vektere. Slike tjenester krever operatører og et kontrollrom, spørsmålet er egentlig bare hvor mange roboter en operatør kan overvåke og styre.
– Det vil uansett være store kostnader å spare på vektertjenester. Et årsverk med vakthold 24/7 koster gjerne litt under tre millioner kroner i året. Vi har regnet ut at roboten vår kan jobbe for 70 kroner timen og tror det er mulig å komme ned til 30 kroner timen. Da blir dette lønnsomt for kundene våre, sier daglig leder Stein Erik Maurice, som er utdannet sivilingeniør i kybernetikk og signalprosessering og har jobbet i Aker Solutions og PGS.
Hjemmesykepleie
Selskapet har for lengst også startet FoU-prosjekter (forskning og utvikling) innen hjemmesykepleie og sykehuslogistikk. Ett prosjekt er med Sunnaas sykehus, finansiert gjennom Forskningsrådet, et annet er med I-Mens i Belgia, i EU-regi.
– Vi samarbeider også med Kongsberg og Skien kommuner om prosjekter innen hjemmesykepleie. Jeg tror jo også at det ligger et stort marked innen rengjøring. Om ti år er det ingen mennesker som driver med rengjøring på Gardermoen, det gjøres av roboter, sier Stein Erik Maurice.
I den tidligere Helly Hansen-fabrikken i Moss har Halodi mye tilgjengelig plass til å utvide produksjonen og skalere opp virksomheten her, men selskapet er mer kjent i utlandet enn i Norge.
– Jeg tror ikke det er mange på NTNU som kjenner til oss, men vi rekrutterer fra hele verden, sier Bernt Børnich.
– Vi møter de flinkeste og overbeviser dem. Det var viktig for oss å få et utviklingskontor i Oslo siden noen vil bo mer urbant. Der sitter vårt hardware-team, mens vi har softwarekontroll og produksjon her. Vi har kamerateam i Montreal og AI-team i San Francisco.
Denne artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 6/2022.
