Ved University of California, Berkeley, kjøres prosjektet Micromechanical Flying Insect (MFI) Project. Det ble innledet i mai 1998 og finansieres med forsvarsmidler, blant annet fra DARPA. Målet er å framstille innretninger med samme størrelse og utseende som vanlige fluer, som kan lette og fly på egen hånd. Vekten kan ikke overstige 0,1 gram, og vingespennet er i utgangspunktet begrenset til 25 millimeter.
Robotfluer tenkes brukt til leting og overvåking, først og fremst militært, men også sivilt. Det forutsetter at fluene ikke bare utstyres med mekanikk og energi for å fly, og intelligens for å styre seg selv gjennom luften, men også med sambandsutstyr, gjenkjenningssystemer og så videre. I tillegg kommer sensorer for å oppdage blant annet luftforurensning, kamera og andre innretninger. Innendørs vil robotfluer kunne advare mot dårlig luft og ubehagelige temperaturer og varsle sentrale styringssystemer.
Sentrale personer i utviklingsarbeidet er professor Ronald Fearing som leder det, og professor Michael Dickinson som har studert detaljene i ekte fluers vingebevegelser, både når de flyr rett fram, og når de endrer retning. I 2001 konstruerte de en vinge som genererte kraft i den riktige retningen når den slo. Innen utgangen av 2003 håper de å kunne montere to vinger på en robot som faktisk er i stand til å lette og så holde seg stille i lufta. Da må slagfrekvensen komme opp i det en vanlig flue presterer, nemlig 150 per sekund.
Interessante simuleringer er tilgjengelige over nettet:
I forbindelse med femårsdagen for prosjektet, publiserte studentavisa Daily Californian en oversiktsartikkel der Fearing antok at de første brukbare fluene ville være klare innen fem år, med kommersielle anvendelser noen år etter det igjen. Materialene vil bli så rimelige, tror Fearing, at enkle utgaver av fluene etter hvert også kan være aktuelle som leketøy.
