OSLO (digi.no): Teknologi koster penger – noe som kan være en utfordring for frivillige organisasjoner uten store IT-budsjetter. Nå søker Røde Kors etter det de kaller «digitale frivillige» i Norge som vil bli med på å lage et nytt åpen kildekodebasert verktøy som skal brukes av hele det internasjonale Røde Kors.
Tonje Tingberg og Anine Kongelf i Røde Kors forteller til digi.no at de den siste tiden har jobbet med tekniske løsninger som skal gjøre det mulig for bistandsarbeidere over hele verden å enkelt samle inn helsedata ute i felten. Ved å analysere disse dataene vil man kunne respondere enda raskere på for eksempel nye epidemier som er under utvikling, og ha bedre oversikt over pågående nødhjelpsoperasjoner.
Røde Kors har nå et team av egne ansatte og frivillige fra ulike IT-selskaper i Norge som planlegger hvordan den tekniske løsningen skal fungere, før de den siste helgen i september inviterer frivillige utviklere til et såkalt «codeathon» hos Røde Kors i Hausmannsgate i Oslo.
Norges Røde Kors har vært pådriver i prosjektet
Det er et internasjonalt prosjekt, men det er Norge som har drevet det frem i samarbeid med det internasjonale Røde Kors-forbundet.
Tingberg og Kongelf har lang erfaring som nødhjelpsarbeidere, og har bidratt blant annet under ebola-epidemien i Sierra Leone, i tillegg til i områder som Haiti, Filippinene, Nepal og Myanmar.
Tingberg forteller at de opplever at informasjon som samles inn ute i felten ikke blir delt, noe som ville vært en fordel med tanke på å avdekke mulige sykdomsutbrudd.
Som eksempel nevner hun hvordan innsamlet informasjon om diarétilfeller kan brukes til å avdekke om det er et problem med for eksempel en vannkilde i et bestemt område.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Får man denne typen informasjon tidlig, er det lettere å gjøre noe med problemet - for eksempel fikse en vannkilde.
Avhengig av frivillige
Prosjektet har pågått en stund, og kalles «community based surveillance» (CBS). Det er 2.0 av denne løsningen Røde Kors nå trenger hjelp til å få ferdig.
– Det har vært tre faser. Det første har vært å se om det går an å bruke frivillige til å monitorere helserisiko. Nummer to – kan vi skalere det opp slik at vi får en god dekning? Tredje fasen med pilot og prototypeutvikling på Madagaskar handlet om hvor mye av disse prosessene vi kan klare å automatisere, forteller Kongelf.
Hun forteller at Røde Kors er en organisasjon med lite IT-kompetanse, og at de inntil nå har brukt eksisterende verktøy for å samle inn data, lagre data og analysere data.
– Det har vi klart. Vi har klart å automatisere, men det er fremdeles ikke interaktivt nok. Det er tungt og vanskelig å bruke, og det har krevd mye ressurser herfra og fra Madagaskar for å få det opp å gå, sier Kongelf.
Tingberg sier de har lært mye av de tidligere fasene i prosjektet, og at de nå har et dashboard som oppdateres kontinuerlig og som gjør at de kan følge med på hva som skjer i de små samfunnene rundtom i verden.
Kongelf legger til at det finnes mye bra programvare, men at dette er enten datainnsamling, analyse eller andre ting – og at det mangler en integrert og helhetlig løsning som fungerer optimalt for dem.
– Nå har vi kommet til det punktet at vi sammen med forbundet gjør en global oppskalering. Vi har fordelt arbeidsoppgavene, så Norges Røde Kors driver utviklingen fremover sammen med dem. Vi har et kjerneteam med representanter fra forbundet her i Oslo.
Dårlig mobildekning
En utfordring har vært at datainnsamlingen foregår i områder som ofte har begrenset mobildekning.
– Det digitale skillet er noe vi tar veldig på alvor, og derfor bruker vi SMS i vår rapporteringsløsning.
Det er snakk om strukturerte SMS-er, med for eksempel tallkoder. Ofte er det frivillige ute i felten som verken kan lese eller skrive, og som derfor må memorere noen få koder som de bruker for å melde inn sykdomstilfeller og annet.
– Vi lærer frivillige som ikke er helsearbeidere til å gjenkjenne symptomer på sykdommer, som de melder inn. På den måten får vi tidlig varsling.
Vi ønsker å mobilisere IT-folk i Norge til å bidra
Så er det et system i bakkant som analyserer informasjonen som kommer inn. Noe informasjon kan også deles med for eksempel helsemyndigheter.
– Dermed kan vi fange opp epidemier på et mye tidligere tidspunkt, og dermed redusere risikoen for at det blir et større utbrudd, sier Tingberg.
Hele codeathonet er basert på en beskrivelse av den funksjonaliteten man trenger, og så bryter man ned funksjonaliteten i mindre deler som frivillige utviklere skal få bryne seg på. Røde Kors håper å få med seg inntil 50 deltakere på arrangementet.
– Hva forventer dere å få ut av codeathonet?
– Codeathonet er 48 timer, og vi får ikke alt, men det er en kickstart på noe – og vi håper å få et «minimum viable product» ut av det. Så kommer utviklingen til å fortsette, forhåpentligvis ved hjelp av frivillige i Norge som ønsker å bidra, sier Kongelf.
– Vi ønsker å mobilisere IT-folk i Norge til å bidra, og til å bygge den nye versjonen av community based surveillance, og gjøre dette til open source.
IKT-Norge bidrar
IKT-Norge er støttespiller til prosjektet, og vil bidra under arrangementet.
Torgeir Waterhouse i IKT-Norge forteller til digi.no at han synes dette er et kjempespennende prosjekt, men understreker at det er viktig i slike prosjekter å ha noen som driver prosjektet videre også etter at de frivillige har trukket seg tilbake.
Ifølge Waterhouse er det eksempler på at dette ikke alltid fungerer like godt i denne typen prosjekter basert på frivillig arbeid.
– Men i dette prosjektet virker det som om de har tenkt på dette, sier Waterhouse – som har stor tro på at prosjektet vil lykkes.
Du finner mer informasjon om arrangementet her og på Facebook.
Få også med deg denne: Telenors forskere har sett på hvordan mobiltelefoni og «big data» kan brukes for å kartlegge utbrudd av epidemier » (Ekstra)
