Saksøkerne krever en erstatning på 150 milliarder dollar, noe som tilsvarer over 1300 milliarder kroner.
I søksmålet hevdes det at hatefulle ytringer på Facebook har bidratt til diskriminering og vold mot rohingya-minoriteten i Myanmar.
Både militæret i Myanmar og lokale væpnede grupperinger deltok i 2017 i voldshandlinger som FN beskrev som folkemord. Flere hundre tusen rohingyaer flyktet over grensen til nabolandet Bangladesh. Hendelsene førte til omfattende internasjonal kritikk både av militæret og daværende regjeringssjef Aung San Suu Kyi.
Hat og splittelse
Saksøkerne i USA viser også til det de omtaler som desinformasjon på Facebook som de mener bidrar til problemene.
– Den ubestridelige realiteten er at Facebooks vekst, drevet fram av hat, splittelse og desinformasjon, har etterlatt seg hundretusener av ødelagte rohingya-liv, heter det i søksmålet, som ble fremmet i Los Angeles mandag.
Facebook har ikke svart på spørsmål om søksmålet fra nyhetsbyrået AFP. Lignende anklager er tidligere blitt fremmet av Facebook-varsleren Frances Haugen.
– Den versjonen av Facebook som eksisterer i dag, river samfunnene våre i stykker og bidrar til etnisk vold over hele verden, sa hun under en høring i Kongressen i USA i oktober.
Under høringen viste Haugen spesielt til situasjonen i Myanmar – og i Etiopia, der det er borgerkrig mellom regjeringsstyrkene og Tigray-folkets frigjøringsfront.
Ledelsen i Facebook har avvist Haugens anklager. Toppsjefen Mark Zuckerberg skrev i et Facebook-innlegg at det ikke stemmer at selskapet prioriterer profitt høyere enn sikkerhet.
I Myanmar har selskapet tatt flere grep for å hindre hatefulle ytringer de siste årene. Men det er mange eksempler på at tiltakene ikke har fungert, ifølge nyhetsbyrået AP.
I slutten av november skrev AP at det var lett å finne trusler om drap og voldtekt på Facebook i Myanmar. Flere av disse var rettet mot motstandere av militærjuntaen som grep makten i landet tidligere i år.
I 2018 hevdet FN-eksperter som gransket angrep på rohingyaene i Myanmar, at Facebook hadde spilt en rolle i spredningen av hatefulle ytringer.
Har ansatt burmesiskspråklige moderatorer
Toppsjefen Mark Zuckerberg fikk spørsmål om dette under en høring i Senatet i USA en måned senere. Han svarte at Facebook hadde planer om å ansette flere burmesiskspråklige ansatte som skulle moderere innholdet på plattformen.
Hvor godt den opptrappede modereringen fungerte, er imidlertid uklart. Nyhetsbyrået AP har fått tilgang til interne Facebook-dokumenter der ansatte advarte om mangler ved de nye rutinene.
Anslag fra selskapet NapoleonCat tyder på at det er over 28 millioner Facebook-brukere i Myanmar.
EU-domstolen: Meta brøt personvernregler
