På Oslo Innovation Week nylig lanserte Helsedirektoratet chatboten Slutta på Facebook Messenger.
Den skal hjelpe folk med å slutte å røyke eller snuse nå i oktober.
– Vi er nok ganske tidlig ute med å prøve ut chatbot, men det er viktig for oss å teste ut nye verktøy i forebygging, sa helsedirektør Bjørn Guldvog i en pressemelding i forbindelse med lanseringen.
- Kunstig intelligens og GDPR passer ikke alltid sammen – men det finnes råd. Her er GDPR-advokatens beste tips (Ekstra-sak)
En rask test av Slutta viser at den ikke skjønner en ganske relevant setning som «Jeg vil slutte å røyke»:
Marita Skjuve, doktorgradsstipendiat ved SINTEFs avdeling for Software og Service Innovation, har tatt en rask prat med Slutta.
– Det kan være frustrerende at man har muligheten til å skrive, men så forstår den ikke selv de enkleste ting, sier Sjuve.
Mener det skaper forvirring
Hun mener at chatboten enten må si fra at den ikke er så god på fritekst, eller at den bare bruker knapper for å hindre at brukeren skriver selv.
– Slutta har noen svakheter her. De er ikke tydelige innledningsvis om at boten sliter med å forstå fritekst, sier Skjuve.
Hun mener det skaper litt forvirring at brukeren samtidig blir oppmuntret til å svare i fritekst noen ganger.
– De prøver kanskje å begrense friteksten noe med å ta i bruk knapper, men fordi brukeren noen ganger blir oppmuntret til å svare i fritekst, skaper det litt forvirring.
Teknisk krevende med fritekst
Hun mener årsaken til at mange chatboter er ganske dårlige på fritekst, er at det er teknisk krevende å lage.
Hun viser til appen Woebot, som heller ikke forstår mye fritekst, men som har blitt godt tatt imot av brukere.
– Min opplevelse av Slutta, basert på mitt lille møte med den, er at det er en bot som prøver å skape engasjement, og som fremstår som imøtekommende og søt. Hvorvidt den vil klare å sikre at brukerne vender tilbake over tid, gjenstår å se, sier Skjuve.
Vellykkede chatboter sier hva du kan forvente
En ny spørreundersøkelse som Respons har gjort for Helsedirektoratet viser at en tredel av befolkningen tidligere har benyttet seg av en slik chatbot. Det er flere av de yngre enn de eldre som har brukt chatbot.
Seniorforsker ved SINTEF Asbjørn Følstad har sammen med kollega Petter Brandtzæg publisert forskning om chatbots nå i 2018.
De skriver blant annet at det ser ut som vellykkede chatboter informerer brukerne om hva de kan forvente fra starten av. Der er viktig å formidle informasjon til brukeren om hva chatboten kan gjøre og ikke gjøre.
Om chatboter mislykkes, kan det nettopp være fordi det er vanskelig for chatbotene å fange opp de ofte uforutsigbare meldingene fra brukere, konkluderer de.
- Verdens økonomiske forum: – Over halvparten av dagens jobber vil utføres av maskiner innen 2025
Helsedirektoratet utvikler fortsatt Slutta
Avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet understreker at Slutta er veldig enkel, og ikke forstår mye som skrives i fritekst.
– Vi jobber med å utvikle den. En grunn til at den er så enkel, er at vi trengte en viss brukermasse for å se hva folk skriver for å kunne gjøre den smartere. Vi håper å lose brukere gjennom de 28 første dagene slik at de øker sjansen for å lykkes i å slutte for godt, sier Linhave.
Til nå er det cirka 2300 som har tatt prateroboten i bruk. Default-meldingen er brukt 900 ganger.
- Kunstig intelligens og helse: – Personvern kan ikke trumfe alt når det gjelder liv og død (Ekstra-sak)
Mener chatbots krever tilvenning
Likevel mener Følstad at det også handler om hva vi som brukere er vant til.
– Jeg tenker at det å begynne å bruke chatbots kan kreve noe tilvenning, sier han.
– Hvis man tror at man snakker med noe som er omtrent som et menneske, er det gode sjanser for at man blir skuffet.
Han viser til undersøkelser av folk som bruker stemmestyrte digitale assistenter, som Google Home og Alexa. Fordi chatboten er menneskelik i måten å snakke på, kan brukeren tillegge dem mer avanserte egenskaper enn de faktisk har.
– Samtidig mener jeg chatbots kan være både nyttige og engasjerende å bruke. Vi er i en tidlig fase av utviklingen mot samtalebasert interaksjon. Det kan forandre måten vi forholder oss til datamaskiner på, sier Følstad.Evalueringen av Public Health Englands Stoptober-chatbot konkluderer med at den er et populært verktøy for dem som bruker den. 85 prosent av brukerne var innom minst en gang i uken, og flertallet brukte den daglig. Ni av ti vil anbefale den til andre.
