Etter at muren falt og Sovjetunionen ble oppløst, har de fleste her i Vesten hatt inntrykket av at Russland har vært konsument - og ikke produsent - av dataprodukter. At Sovjet faktisk hadde mye avansert teknologi - også på datafronten - ser ut til å være glemt. Men menneskene bak teknologien finnes fortsatt - og i hvert fall noen jobber fortsatt med avanserte prosjekter.
Slik er det også med de ansatte i selskapet Elbrus International. Disse menneskene bygde tidligere superdatamaskiner for det sovjetiske militæret, men er nå altså ansatt i et privat selskap. Selskapet ledes til daglig av Boris Babaian, ifølge Wired News også kjent som "den sovjetiske superdatabehandlings far".
Elbrus har nå designet en ekstremt effektiv prosessor, E2k. Denne brikken, som skal kunne produseres ved en 0,18 mikron prosess, skal kunne arbeide med en klokkehastighet på 1,2 GHz.
Effektforbruket til brikken skal være omtrent 35 watt og brikken vil være omtrent 126 kvadratmillimeter stor. Dette inkluderer et 256 kB sekundært hurtigminne som er integrert i den samme brikken som resten av prosessoren. Brikken skal kunne levere en ytelse på 135 SPECint95 og 350 SPECfp95.
Til sammenlikning vil trolig Intels Merced-prosessor i første omgang leveres med en klokkehastighet på 800 MHz. Brikken vil ha et effektforbruk på 60 watt og være omtrent 300 kvadratmillimeter stor. Prosessoren skal kunne levere en heltallsytelse på 45 SPECint95 og en flyttallsytelse på 70 SPECfp95. Altså betydelig lavere enn for E2k.
Keith Diefendorff, sjefredaktør i Microprocessor Report, skriver i en artikkel i magasinet sitt at noe av det Elbrus hevder, lyder helt utrolig. Men fordi menneskene bak selskapet har så lang erfaring med slikt arbeid, anser Diefendorff påstandene som troverdige. Han tror i hvert fall ikke at det er mer sannsynlig at dette selskapet overdriver estimatene sine mer enn det andre kompetente designgrupper gjør når det gjelder produkter som ligger mer enn ett år fram i tid. Og selv om prosessoren skulle vise seg å yte 20 prosent mindre enn beregnet, vil det likevel være en fantastisk brikke.
Fordelen med Merced er at det er en virkelig prosessor. E2k finnes foreløpig kun på tegnebrettet og det er stor fare for at brikken vil forbli der i all overskuelig framtid. Elbrus har nemlig ingen penger til å lage prototyper og til å produsere brikken. Og selv om de ansatte har omfattende CMOS-erfaring, har de knapt vært borte i VLSI.
Ledelsen i Elbrus håper derfor på at et eller flere vestlige selskaper vil investere i selskapet og skaffe tilgang til en moderne VLSI-fabrikk. Selskapet har jobbet med dette siden 1996 uten å ha hatt synlig suksess. Til tross for dette har Elbrus flere store, vestlige partnere, deriblant Sun, Oracle og Cisco. Ifølge selskapets nettsted livnærer det seg også ved å selge arbeidsstasjoner, programvare og nettverk fra blant annet de tre nevnte selskapene. Men skal Elbrus få sin prosessor ut på markedet før det blir forbikjørt av de vestlige aktørene, må det få i land en avtale i løpet av kort tid. Det tar tross alt ganske lang tid å utvikle en prosessor, selv om alle tegningene er feilfrie.
Men er en russisk prosessor av interesse for oss vestlige PC-brukere?
Joda. Arkitekturen i Ek2 er svært lik den i Merced. Prosessoren er også basert på EPIC (Explicitly Parallel Instruction Computing) og bruker i tillegg forskjellige avanserte parallellarkitekturer som nettopp er blitt tatt i bruk av vestlige selskaper som Intel og HP.
Det betyr at den temmelig enkelt vil kunne emulere kode skrevet for Merced.
I tillegg skal prosessoren ha innebygget spesiell maskinvare for å assistere en x86 binærkompilator, slik at en x86-applikasjon kan oversettes og konverteres til ren E2k-kode før den kjøres.
