Mye av infrastrukturen i bredbåndsnettet er i dag kontrollert av innholdsleverandører.
Derfor har aktører som jobber for en åpen, operatørnøytral infrastruktur i Norge, etablert en egen forening, Norsk Bynettforening eller «Bynettforeningen». Målet er å sikre valgfrihet og konkurranse på tjenester i bredbåndsnettet.
Les også:
- [09.12.2011] Lanserer gratis «bredbånd»
- [07.09.2010] Nå vil NextGenTel inn på fibermarkedet
- [14.04.2010] EU vil ha frie nett
- [20.05.2008] Starter kamp for norsk nettnøytralitet
- [09.01.2007] Vil skape et nytt og fritt bredbånd
Nettnøytralitet har etter Telenors beslutning om å kutte NIX-knutepunktet fått stor oppmerksomhet og gir drahjelp til Norsk Bynettforening, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) og Norges Velforbund som nå har inngått en prinsippavtale om samarbeid for å få til åpne nett i Norge.
De tre organisasjonene ønsker at konkurrerende leverandører av nettjenester skal ha tilgang til åpne, leverandøruavhengige stamnett og til aksessnettene på like vilkår. De håper at avtalen skal bidra til mer åpen konkurranse i brukereide og andre nett.
Fram til nå har Lyse Tele i Rogaland nærmest vært enerådende på markedet med sitt lukkede trippelpakketilbud med Internett, telefoni og tv-innhold i en og samme pakke. I dag har Lyse Tele rundt 50 000 kunder i over 100 kommuner.
- Vi ønsker at alle leverandører skal slutte seg til prinsippene i denne avtalen og bidra til økt konkurranse og valgfrihet, sier administrerende direktør Ralph Norberg i NBBL til NTB.
Han får følge av fagsjef Knut Enger i Norges Velforbund som understreker at brukerne har ventet på at avmonopolisering skal gi større valgfrihet. Avtalene gir redskaper til brukergrupper som er under press. Ikke minst styrkes eierrettighetene til aksessnettet som er den delen av nettet som er i «nærmiljøet», og som abonnentene eier i fellesskap. Nettselskapene kan ikke lengre hevde at forbrukerne bare eier en kabelstump fra portstolpen og inn i stua, sier Enger.
Tore Fuglestad, leder i Norsk Bynettforening, peker på at åpne nett må bety flere konkurrenter i samme nett og dermed større valgfrihet for brukerne.
Kabelselskaper og endel fiberselskaper har fortsatt monopoler på nettene til tross for at stamnettene har kapasitet til mange leverandører. Nye tjenesteleverandører tvinges til å bygge nye nett for å nå kundene.
Dette øker prisene og hindrer konkurranse. I stadig flere land blir det nå etablert åpne nett slik at tjenesteleverandører ikke skal behøve å bygge hver sine nett. Slike åpne, leverandøruavhengige nett gir mer effektiv konkurranse helt fram til sluttbruker og kan bidra til å drive prisene nedover, mener NBBL, Norges Velforbund og Norsk Bynettforening.
Prinsippavtalen mellom de tre er den første avtalen som inngås mellom bruker- og leverandørorganisasjoner. Den bygger på Stortingets forutsetninger om åpne, leverandøruavhengige nett og at brukerne reelt skal eie og kunne disponere nettene og utstyret de betaler for. Nettene skal teknisk kunne motta signaler fra ulike leverandører.
Ut fra prinsippavtalen er det utarbeidet standardavtaler for tilbud om installasjon, tjenesteleveranse og service på brukernett. Organisasjonene vil inngå samme prinsippavtale med alle leverandører for å bidra til åpen konkurranse i brukernettene.
Det er i hovedsak fiberkunder og Ethernet-kunder, Bynettforeningen vil jobbe for ettersom fiber og Ethernet er best både på kapasitet og ytelse. Men andre aksessformer, som kabel-TV (koaks) og trådløst/Wimax, er også aktuelle, men ligger teknisk sett noe lenger fram i tid, trolig mot slutten av 2007.
