Et av høydepunktene under science fiction-filmfestivalen Sci-Fi London er konkurransen der deltakerne får 48 timer på seg til å lage en science fiction-film uten andre begrensninger enn at et knippe forhåndsutdelte rekvisitter og replikker må være med. Da startskuddet gikk under 2016-festivalen, var det en av deltagerne som skilte seg godt ut fra resten av filmskaperne. Benjamin, som regissøren kalte seg, var nemlig ikke et menneske, men en kunstig intelligens.
Benjamin hadde riktignok god assistanse fra AI-forsker Ross Goodwin og filmregissør Oscar Sharp, som begge er av kjøtt og blod. Men de var der bare for å legge forholdene til rette for Benjamin, fordele rollene som dukket opp etter hvert som filmmanuskriptet tøt ut av printeren de hadde koblet Benjamin til, og forsøke å gjenskape sceneanvisninger som «Han står i stjernene, sittende på gulvet».
Skuespillerne ble også gitt frihet til å tolke hvilke følelser og kroppsspråk de ikke alltid opplagte replikkene skulle fremføres med, og resultatet ble Sunspring, ifølge filmcrewet en romantisk drapshistorie, som utspiller seg mellom de tre hovedrollefigurene H, H2 og C.
Teknologinettstedet Ars Technica, som sikret seg rettighetene til å publisere filmen online, beskrev entusiastisk resultatet som hysterisk morsomt og intenst. Kommentarfeltet og de sosiale mediene ga den en litt mer blandet mottakelse.
Relativt mange påpekte at dialogen, ja ofte selve setningene, ikke hang særlig godt sammen. Og en av de skarpeste tungene slo fast at dette var den første filmen han hadde sett som ikke bestod Turing-testen (en test som skal sjekke om en datamaskin kan opptre med intelligent adferd).
Andre var positivt overveldet, og juryen i Sci-Fi London plasserte filmen blant de ti beste av flere hundre deltakere. Men du skal selvsagt få muligheten til å vurdere denne klassikeren selv. Kommentarfelt har vi også, om det er noe du trenger å få ut etter å ha sett den. Men om det du trenger å få ut, krever en pose, må du skaffe den selv. Uansett: Artikkelen fortsetter etter filmen. Enjoy!
Oscar Sharp og Ross Goodwin følte seg langt fra ferdige med å utforske kunstig intelligens-muligheter innen filmskaping og deltok i Sci-Fi London også i 2017, da med kortfilmen It's No Game.
Denne gangen forsøkte de seg på et slags samarbeid med Benjamin, der rammefortellingen om hvordan Benjamin blir streikebryteren fra helvete i en manusforfatterstreik i Hollywood, var laget av folk, mens dialogen som særlig the Hoffbot – den AI-kontrollerte David Hasselhoff – framfører som bevis på at menneskelige manusforfattere – og skuespillere – nå kommer til å bli arbeidsledige, er laget av Benjamin.
Til Sunspring hadde Benjamin komponert et stykke filmmusikk basert på en input av 30.000 poplåter. I It's No Game framføres et stykke ballett, koreografert av Benjamin etter at han var blitt grundig matet med navnene på ballett-trinn og -bevegelser. Så her er det muligens flere yrkesgrupper som trues.
Samarbeidet mellom menneske og maskin gjør It's No Game til en mer konvensjonell filmopplevelse enn Sunspring, og Sci-Fi London-juryen belønnet innsatsen med en tredjeplass i 48-timersutfordringen. Om du er enig? Vel, her er filmen, hvis du føler for å finne det ut. Ses nedenfor om syv minutter og 40 sekunder (pluss reklame)!
Under Sci-Fi London i 2018 var det klart for den vanskelige tredjefilmen. Denne gangen bestemte Sharp og Goodwin seg for å gi Benjamin full kontroll og full kunstnerisk frihet.
I Zone Out lagde ikke Benjamin bare historien, sceneanvisningene og replikkene. De ga også Benjamin kameraet. Det vil si, de lastet inn en mengde klipp fra gamle filmer og lot Benjamin bestemme hvilke klipp som skulle brukes. Ansiktene til Zone Out-skuespillerne ble deretter lagt inn i de gamle klippene. Med fullstendig frie tøyler til regissøren endte det med at en skuespillers ansikt ofte havnet på flere forskjellige kropper, og én bart hadde det med å hoppe fra ansikt til ansikt. Stemmene fulgte heller ikke rollefigurene sine hundre prosent.
Benjamins mange innfall gjorde det vanskelig å fullføre filmen i løpet av de 48 timene konkurransen varte. En god del av ansiktsbyttingen var teknisk veldig grovt gjennomført, og en del av replikkene måtte legges på med computerstemme i stedet for skuespillernes egne stemmer.
Zone Out ble til slutt disket fra konkurransen på grunn av for omfattende bruk av gamle filmklipp, og til og med Ars Technica, som hadde sikret seg onlinepremieren til alle Benjamins filmer, innrømmet at resultatet var «upolert og stort sett bare tull».
Det vet vi nå ikke om vi er helt enig i. Og har du sett de to første av Benjamins kortfilmer, vil du kanskje se resultatet uansett? 6 minutter og 41 sekunder er tross alt ikke mer enn et sunt gjennomført toalettbesøk. I så fall: God fornøyelse, og vi ses på den andre siden (altså nedenfor).
Så vidt vi vet har ikke Benjamin laget flere filmer enn disse tre – så langt. Men han (?) er ikke lenger den eneste kunstig intelligente filmregissøren der ute.
I 2019 laget for eksempel filmprodusenten Gregory Austin MaConnell scifi-animasjonsfilmen Spaceship Day. Han lastet Botnik, en AI-tekstgenerator på nettet, opp med Harry Potter, noen Star Wars-manus og Stephen King-romaner, en bok han hadde skrevet selv i 2009 og andre tekster. Så ba han AI-en lage en historie og befolke den med rollefigurer.
En annen AI fikk jobben med å utforme rollefigurene, noe som nok forklarer frisyrene og bekledningen.
Vil du – som Gregory Austin MaConnell sier er hovedgrunnen til at han gjennomførte prosjektet – sjekke om det er noen fare for at kunstig intelligens er i ferd med å bli umulig å skille fra ekte mennesker, så bon appetit!
Utviklingen innen AI-generert tekstproduksjon går fort framover. Filmene du har sett hittil, er skapt av ulike AI-programmer som er blitt lastet med relativt små mengder eksempeltekst.
I 2019 lanserte imidlertid selskapet Open AI GPT-2 (Generative Pre-Trained Transformer 2). GPT-2 er en nevral språkmodell med 1,5 milliarder parametre – antall verdier det nevrale nettverket prøver å optimalisere mens det trenes opp. Tekstdataene den var trent opp på, bestod av rundt åtte millioner nettsider.
AI-bloggeren og kunstneren Vlad Alex, eller Merzmensch som han også kaller seg, lot GPT-2 lage et kortfilmmanus og brukte andre nettbaserte verktøy til å generere rommet kortfilmen foregår i, utseendet til rollefigurene og lyden av stemmene deres.
Resultatet ble Empty Room. Nei, heller ikke denne gangen snakker vi om noen actionfilm. Man kan vel diskutere om den i det hele tatt kan kalles en film, ettersom det vi serveres er 1 minutt og 42 sekunder med filmmanus som leses opp av datagenererte ansikter lagt oppå et bilde av et tomt rom. Men hei, virker ikke teksten hakket mer sammenhengende enn i tidligere AI-filmer? Du får ta en titt og avgjøre selv. Ses nedenfor!
GPT-2 ble oppgradert til GPT-3 i fjor sommer. Den nye versjonen har 175 milliarder parametre og er trent opp på enorme, petabyte-store datasett, som i praksis består av en filtrert utgave av den engelskspråklige delen av internett, i tillegg til tusenvis av bøker.
Digi har skrevet litt om alt denne versjonen av GPT-språkmodellen kan brukes til, og blant kommentarfelt-anmeldere er det mange som har hevdet at man får de beste AI-filmmanusene ved å spille AI Dungeon, et tekstbasert adventure-spill som bruker GPT-3 til å svare på inputen fra spillerne.
Filmstudentene Eli Weiss og Jacob Vaus i California har imidlertid tatt i bruk et annet GPT3-verktøy i sitt prosjekt, Calamity AI. De har brukt Shortly AI, en software som promoteres som et verktøy forfattere kan bruke for å overvinne skrivesperre. Du kan rett og slett legge inn det du har skrevet så langt, og så gir Shortly AI deg forslag til hvordan teksten din kan fortsette.
Weiss og Vaus har laget et helt knippe filmer og musikkvideoer på denne måten. De har skrevet en halvside filmmanus og bedt Shortly AI skrive det ferdig.
Om det er GPT-3 eller den menneskelige utførelsen av filmmanusene som skal ha æren, vet vi ikke. Men nå begynner det å bli action i filmene. Folk skytes! Og dialogen? Vel, det ligger fremdeles en eim av kunstfilm over det hele, men skuespillerne virker som om de både ser og hører hverandre. De neste fem minuttene kan du se den ferskeste av disse filmene, Date Night, som ble sluppet i slutten av mars i år.
Calamity AIs GPT3-produserte filmer er imidlertid ikke det siste vi kan vente fra kunstig intelligente filmregissører. Tidligere i år presenterte Google Brain den siste versjonen av sin kunstig intelligente språkmodell. Den er seks ganger så kraftig som GPT-3, med rundt en billion parametre – altså tusen milliarder.
Hva man kan få til med den, har vi ikke funnet noen eksempler på ennå. Så vidt vi vet, i alle fall. Den ultimate testen på om en AI har nådd målet, er jo at man ikke skal kunne skille teksten den lager fra menneskeskapt tekst. Er det ikke noe rart med denne teksten, forresten? Neida. Joda. Neida.
Men en GPT3-språkbot som ble satt til å svare på Reddit-innlegg, holdt det gående en hel uke i fjor høst før Reddit-profilen «u/thegentlemetre» ble avslørt som ikke-menneskelig. Og det var i utgangspunktet ikke selve svarene eller språket som avslørte den, men at den gang etter gang kom med lange og dypsindige svar på Reddit-forumet Ask Reddit, bare ett minutt etter at spørsmålet var stilt.
Det viste seg at boten benyttet seg av den GPT3-baserte nettjenesten Philosopher AI til å lage svarene som lurte de rundt 30 millioner brukerne av forumet.
Hvor mange som lar seg lure av det Google måtte finne på å bruke sin AI til, kan vi bare gjette på. Men det føles uansett passende å avslutte denne AI-filmfestivalen med nok et psykologisk drama fra Calamity AI-gjengen; The Turing Test. God fornøyelse!
