Trenden går mot at mer og mer elektronisk utstyr kobles opp til internett. Sånn er det også på universiteter og høyskoler rundt omkring i landet. Ifølge tall fra IBM vil 29 milliarder enheter være tilkoblet internent innen 2020.
For å henge med i tiden betyr det at man trenger en kapasitetsøkning i kjernenettet til landets største kunnskapsinstitusjoner.
Og Uninett - som står for drift og vedlikehold av det kritiske nettet - ligger definitivt ikke på latsiden.
Drifter landsdekkende fibernett
Selskapet - som eies av Kunnskapsdepertementet - er nå i gang med omfattende oppgraderinger av forskningsnettet som leverer høyhastighetslinjer til all forskning og høyere utdanning som skjer på norsk jord.
- Målsetningen til Uninett er å levere best mulig kapasitet og nett til kunnskapsinstitusjonene våre. Per i dag leverer vi et landsdekkende fibernett sammen med Broadnet som strekker seg fra Kristiansand i syd til Ny-Ålesund i nord. Akkurat nå jobber vi med å oppgradere sambandet i distriktene der vi går fra én gigabitt til ti gigabit, sier Vidar Faltinsen.
Han er leder for nettverksdivisjonen hos Uninett. Selskapet holder til i teknologibyen Trondheim og har rundt 110 ansatte. Det statseide teknologifirmaet omsatte for 326 millioner kroner i 2014.
100 gigabit
Uninett drifter også Norid. Foruten søknadsbehandling og utvikling av regelverket for .no-dommener har Norid ansvaret for teknisk drift av tjenesten. Det sørger for at .no-registrertedomener er tilgjengelig på det globale nettverket.
Frem til i dag har Uninett bare hatt 100 gigabit per sekund kapasitet mellom Oslo og Trondheim. Nå oppgraderes også linjene til Bergen og Tromsø til hastigheten. Om du synes det høres lite ut, kan Uninett forsikre deg om at det er langt i fra sannheten.
- Vi følger trafikkbehovet til enhver tid. Vi ser en tendens til at flere og flere universiteter beveger datasensitive prosjekter over på nett. Det blir også mer og mer bruk av skyløsninger. Trafikkbildet er altså i endring. Tradisjonelt har høyskoler og universiteter hatt disse tjenestene på campus, men akkurat nå pågår det en større satsing på å bygge skytjenester for høyere utdanning. Da må vi følgelig også tilrettelegge for det, sier Faltinsen.
Redundans i nettet
Ifølge ham er Uninet avhengige av å ha et redundant nett. Det er også et viktig fokus når de nå planlegger utbygging av kapasiteten.
Uninet opplever nemlig ukentlige utfall. Det kan være fiberbrudd som følge av graving, sjøkabler som plutselig dør eller utstyr fra underleverandører som krasjer.
- Derfor bygger vi også infrastrukturen med dette i tankene. Vi skal til enhver tid ha overkapasitet i nettet, og vi må ta høyde for at det når som helst kan skje et fiberbrudd i nettet. Det skal ikke forekomme at universiteter eller høyskoler detter ut fordi vi har gjort en dårlig jobb, konstaterer han.
(artikkelen forsetter under bildet)
Flere bølgelengder
Når oppgraderingen nå er i gang er det ikke selve kjernenettet som oppgraderes. Det har nemlig nesten ubegrenset kapasitet. Man kan sende på så mange forskjellige bølgelengder på fiberkablene at det vil ta noen år før kapasiteten blir sprengt.
- På ett fiberpar kan man kjøre på flere bølgelengder. Det gjør at man kan kjøre en gitt hastighet på en bølgelengde, og en annen på en annen. Det er helt utrolig hvor mye man kan få ut av en fiberkabel, konstaterer Faltinsen.
Dermed er det ikke dagens fiber som er flaskehalsen, men infrastrukturen rundt som setter hastighetsbegrensninger. Gamle rutere må dermed ut. Og nye må inn.
- I slutten av anbudsrunden var det Cisco og Juniper som stod igjen. Det var et tett løp, men teknisk er Juniper litt bedre for oss, konstaterer nettverkslederen.
Fire 100-gigabitporter
Det er selskapet Nlogic som står for leveransen av det sensitive utstyret. De skal blant annet levere kjerne- og kantrutere til Uninett. Avtalen er verdt rundt 10 millioner kroner, ifølge Uninett.
Kjerneruterene kan levere maks fire stykk 100 gigabitporter, men utstyret kan også skaleres ned. Dermed kan man få 12 førti-gigabitporter eller 48 ti-gigabitsporter. Dette avhenger av hvilken type optikk som benyttes i de forskjellige portene.
- Disse løsningene vil gi Uninet både fleksibilitet og mulighet til å vokse med løsningen, sier salgssjef, Jacob Fehn, i Nlogic til digi.no.
Han forteller at selskapet spesialiserer seg på leveranse av utstyr til nettverk og datasentre. Selskapet har flere store kunder innen ISP-markedet i Norge. De har også flere offentlige og private virksomheter på kundelisten.
Nlogic er veldig fornøyd med å være en del av Uninett-utbyggingen.
- Det er utrolig spennende å være en del av dette prosjektet. Vi erfarer at det er mange i bransjen som ser mot Uninett når det gjelder design og teknologivalg – derfor er det ekstra morsomt og betryggende at de ser verdien i våre løsninger, sier Fehn.
Kjerneruterne må konfigureres
Kjerne- og kantruterene må nå programmeres før de kan settes ut i nettet. Utrullingen av det nye utstyret begynner til høsten.
- En ruter fungerer som et veikryss, og den må dermed konfigureres på alle veier ut. Det kan være ip-adresser, ruteprotokoller og sikkerhetsopplegg. Det er en del som må på plass før vi begynner arbeidet med å sette de opp ute i forskningsnettet, sier nettverkssjefen.
Når de nye kant- og kjerneruterene settes opp vil det ikke være nedetid, men man vil få et tap av redundans. Men ifølge Uninett skal ikke det ha noe å si. De har nemlig alternative ruter trafikken kan ta på sin vei mot de andre universitetets- og høyskolenettene.
- Et studiested kan allikevel gå ned i en liten periode. Det spørs litt på hvordan infrastrukturen på campus er. Det blir i så fall snakk om en veldig kort periode utenfor normal brukstid. Dette vil varsles i god tid i forveien, sammenfatter Faltinsen.
