– Vi ser økt aktivitet sammenlignet med tidligere valg i 2014 og også sammenlignet med hvordan det har vært tidligere i år, sier Linda Escar, fungerende sikkerhetssjef i Säpo, til Sveriges Radio.
– Det kan eksempelvis dreie seg om den digitale arenaen, elektroniske angrep, belastningsangrep, eller automatiserte kontoer, fortsetter hun.
Splitting og polarisering
Escar nevner politiske organisasjoner eller myndigheter koblet til valget som typiske mål for dataangrepene. Konkrete eksempler eller antall tilfeller vil Säpo ikke si noe om.
I en pressemelding fra Säpo torsdag understreker de at de heller ikke si noe om hvem de mistenker at står bak angrepene.
– På det nåværende tidspunkt ser Säkerhetspolisen ikke noen omfattende påvirkningsoperasjon som en fremmed makt kan stå bak. Det finnes derimot eksempler på fremmede makters ønske om å polarisere og skape splittelse gjennom å stille Sverige i et dårlig lys, skriver Säpo.
– For eksempel har det gjennom russiske medier i stor utstrekning blitt spredt bilder og artikler som handler om bilbranner i Vest-Sverige og demonstrasjoner i Stockholm, i forsøk på å beskrive et Sverige i kaos.
Escar understreker at de håndterer en mengde aktiviteter og hendelser.
– Å si hvem som ligger bak hver aktivitet er et puslespill vi må løse gjennom etterforskningen vår. Det bildet kommer vi nok ikke til å ha klart for oss før etter valget, sier Escar.
Økning i automatiske Twitter-kontoer
Samtidig viser også en studie som ble publisert av det svenske forvarets forskningsinstitutt (FOI) onsdag at det den siste tiden har vært en voldsom økning i automatiske Twitter-kontoer som diskuterer svensk politikk.
Slike kontoer kan brukes til å spre desinformasjon. Dersom innholdet får stor spredning, kan det få andre brukere av sosiale medier til å tro at innholdet er mer allment akseptert enn det egentlig er.
Ifølge studien er det 40 prosent mer sannsynlig at de automatiske Twitter-kontoene sprer innhold som er til støtte til Sverigedemokraterna enn hva menneskestyrte kontoer gjør.
FOI har gått gjennom nærmere 600.000 twittermeldinger fra mer enn 45.000 kontoer i forbindelse med studien.
– Fohåpentligvis vil dette bidra til at folk blir mer klar over hvilken effekt disse robot-kontoene kan ha, slik at de tar beslutninger uten å bli påvirket av dem, sier FOIs dataforsker Johan Fernquist.
