Trådløse nettverk basert på 802.11x-standardene, ofte kalt WLAN eller Wi-Fi, er i utgangspunktet beregnet for forbindelser over en distanse begrenset til 100 meter. Men dette gjelder med en antenne som stråler i alle retninger. Ved å sende signalet til et gitt punkt, kan rekkevidden økes betydelig. Den kan også forbedres ytterligere ved å ta i bruk store antenner og tilpasninger av MAC-laget (Medium Access Contro) i utstyret slik at det tas hensyn til den økte distansen.
Ermanno Pietrosemoli er president ved skolen Fundación Escuela Latinoamerica de Redes i Venezuela. Sammen med andre forskere forsøkte Pietrosemoli i mai å se hvor langt de var i stand til å kommunisere ved hjelp av modifisert WLAN-utstyr.
På grunn av jordens krumning var man nødt til å montere antennene ganske høyt oppe. To fjelltopper ble derfor valgt.
I et første forsøk greide forskerne å overføre med opptil 3 Mbit/s i hver retning over en distanse på 279 kilometer. Tidligere skal dog svenske forskere ha greid overføre WLAN-forbindelser over en distanse på 310 kilometer ved hjelp av en ballong og en jordstasjon.
Derfor gjorde de venezuelanske forskerne et nytt forsøk mellom fjellene Aguila og Platillon Mountain. Dette er en distanse på nesten 382 kilometer. Over denne forbindelsen sendt forskerne bare 58 pakker, hvorav 57 ble mottatt.
Hensikten med forsøket var å se i hvilken grad relativt vanlig WLAN-utstyr kan brukes som langdistanse punkt-til-punkt-forbindelser, og dermed erstatte behovet for dyrere utstyr og kabler.
Det er dog flere utfordringer knyttet til metoden. Blant annet kan det være vanskelig å sikte inn sender og mottaker nøyaktig mot hverandre over så store distanser. I tillegg vil rystelser få stor effekt.
Langdistanse WLAN regnes ikke som like robust som WiMax, men kostnadene er langt lavere.
Mer om forsøket finnes i dette dokumentet.
