Stadig flere eldre ønsker å bo i hjemmet, men sviktende helse gjør mange pårørende bekymret. Smarthus kan bli redningen.
Smarthus-konseptet er velkjent også i Norge. Allerede i 2003 var Nasjonalt senter for telemedisin på banen da regjeringen bevilget midler til å bygge ut et større antall sykehjemsplasser. Flere sykehjem valgte såkalt smarthus-konsepter og la inn kabler i veggen som skulle koble opp et større antall sensorer.
Men siden da har det skjedd lite på smarthussektoren, påpeker forsker Morten Brattvoll i Nasjonalt senter for telemedisin til digi.no.
Nå håper han at dagens hovedtaler på den pågående telemedisinkonferansen i Tromsø, George Demiris, vil blåse nytt liv i teknologien.
Demiris, som er professor ved University of Washington-Seattle, forteller om et smarthus-konsept som nå testes ut mot 33 boenheter. Ett av disse prosjektene er «Tiger Place» i Columbia, Missouri.
Beboerne er eldre mennesker i aldersgruppen 70 til 90 år, hvorav fire er par og 29 er enslige. 90 prosent av beboerne har en eller annen form for kronisk lidelse.
Sensorene i leilighetene gjør at de eldre kan bo for seg selv og samtidig føle seg trygge.
Demiris forteller om sensorer ved sengen, på badet, ved komfyren, på gulvet og i trapper. Det er også utstyrt sensorer som kan gi signaler om uvedkommende besøk.
Toalettbesøk blir registrert og søvnløse netter måles.
– Det er ingen tvil om at smarthus er en preventiv måte for eldre som vil bo alene, men trenger oppsyn. Like fullt må vi ikke glemme at det også oppstår etiske spørsmål som må evalueres og oppklares, forteller Demiris.
Dette gjelder spesielt begrensninger rundt beboerens frihet og privatliv. Mange eldre sier de mangler tillit til familiemedlemmer, og at de heller vil gi offentlig helsepersonell aksess til informasjon samlet opp av overvåkingssystemene i smarthuset.
– Det viktigste er at pasienten får tillit til systemet og føler seg trygg. Det vil også sette krav til et velfungerende supportapparat som kan håndtere alle henvendelser på en sikker måte, sier Demiris.
