Det er ingen krisestemning i Telenor, selv om de gamle melkekyrne tale og SMS i praksis er blitt gratis og at gjesting i Europa ikke lenger smaker like godt. Den nye kua på båsen, som har stått og spist seg stor i noen år, er data.
Telenor-sjefen ser ingen mørke skyer på datahimmelen, selv om prisene presses der også. Vi har tatt en prat med konsernsjef Sigve Brekke før sommerdvalen slår til for alvor.
– Etterspørselen etter data har økt 50 prosent årlig i mange år, og den veksten ser ut til å holde seg så langt vi kan se. I Norge fikler vi med smarttelefonen hele tre timer i døgnet, men det er ingen ting mot Thailand, hvor de bruker den seks timer i døgnet. Mer og mer av bruken er video, og det driver datakonsumet i været, sier Brekke.
Men datakonsumet kommer ikke bare fra dingsen vi alle bærer med oss. Bølgen av ting som skal på nett vil være med på å øke datavolumet som går i mobilnettet, og dette har knapt begynt.
Brekke mener også innføringen av 5G kommer til å gi et kraftig løft i datatrafikken.
– Med 5G får vi enda høyere hastighet og mye kortere forsinkelser. I tillegg kan vi med denne teknologien segmentere nettet i ulike nivåer. Til sammen vil dette utløse helt nye muligheter og anvendelser. Selvkjørende biler er kanskje det de fleste tenker på, og 5G vil være viktig her. Men også slike ting som fjernkirurgi vil bli mulig. For å realisere det trenger vi et segment av nettet som ikke forstyrres av annen trafikk, og responstiden i nettet må være ekstremt kort. En kirurg som skal operere en pasient over mobilnettet må være helt sikker på at skalpellen er der skjermen viser. Dette er et så spennende felt at vi har ansatt en kirurg i Telenor Norge som skal jobbe med dette området, sier han, og peker på at grensen mellom hva som er fastnett og mobilnett vil bli mer utydelig med den nye teknologien.
Velger alt
Brekke ønsker seg en fremtid for Telenor der selskapet har et tett forhold til kundene. Han tror det er mulig å tjene penger på å bli en ren aksessleverandør, men det er en svært utsatt posisjon hvor marginene blir stadig skrinnere.
– Strømleverandørene tjener penger de også, men det er ikke en posisjon vi ønsker oss. Vi må se på hele leveransen vår, og finne vår plass. Det vi leverer består av nettverket, kjernen, tjenester og kundekontakten. Det er ingen tvil om at vi utfordres på alle disse nivåene, og det er områder hvor vi før hadde tilnærmet monopol, sier han.
Brekke tror ikke de store globale aktørene kommer til å utfordre Telenor på nettverket, selv om Google syslet med tanken om å tilby aksess fra ballonger. Derimot vil de møte tøff konkurranse i kjernen fra giganter som kan skalere globalt.
Vi må tilby en programvarebasert plattform i kjernen, og da kan vi skalere så langt vi vil
– Vi må tilby en programvarebasert plattform i kjernen, og da kan vi skalere så langt vi vil. Noe av denne utviklingen driver vi sammen med Evry og IBM, som vi har en nordisk avtale med, sier han.
På tjenestesiden vil Telenor holde trykket oppe, men Brekke innser at de bare vil kunne levere en liten del av det kundene trenger.
– Vi utvikler stadig nye tjenester, slik som SMS+ og lagrinstjenesten Min sky, men også nye former for dekning. Jeg tror det at vi kan levere tale over wifi gjør oss attraktive i nye markeder. Det er fantastisk bra for innendørsdekning, men i for eksempel sykehus, som ofte er i store bygg som er vanskelig å dekke fra utsiden, vil det være en revolusjon.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Det Telenor absolutt ikke vil gi slipp på, er kundekontakten. Den ser Brekke på som helt avgjørende for fremtiden. Når simkortene forsvinner til fordel for virtuelle simkort, såkalt e-sim, forsvinner også den lojaliteten som lå i mobilnummeret.
– Dette er en av utfordringene som gjorde det interessant for oss å kjøpe Tapad. De har teknologi som kan kjenne igjen kunden uansett om man er på PC, nettbrett, mobil eller noe annet. Vi må kunne snakke med kundene på alle de digitale flatene de velger å bruke, sier Brekke.
Kundeinformasjon
Han tror Telenor har kundedata som mange av de store globale aktørene ikke kan matche. Telenor vet mest om kundenes bruk av mobilen. Det skal selskapet bruke til å skreddersy tilbudet helt ned på individnivå.
– Vi trenger ikke å bruke reklame for å finansiere det vi gjør. Vi kan sørge for at kundene er mest mulig fornøyde og kjøper mer av det vi kan tilby. Tapad er selvfølgelig veldig viktig i denne satsingen, men også det vi gjøre på kunstig intelligens, sier han.
Les mer om Tapad: Som 29-åring flyttet Orkdalingen til New York med en drøm. Nå er selskapet hans verdt milliarder » (Ekstra)
Endelig forskrift
Brekke er ikke glad for alt som kommer fra myndighetene, men én ting gleder han seg over: Endelig ble det skikk på graveforskriftene. Nå kan det blir slutt på det kaoset som har fått fritt spillerom for dem som skulle grave ned ny fiberinfrastruktur.
Myndighetene har lenge regulert Telenor som den dominerende aktør de er. Det er ikke Brekke nødvendigvis enig i.
– Vi blir regulert som markedsleder på fiber, selv om vi bare har 20 prosent av markedet. Det er for øvrig et marked som er modent for konsolidering. Det er altfor mange aktører, og det er ikke Norge tjent med, sier han.
Opptatt av kunstig intelligens
Telenor har sammen med Sintef og NTNU etablert et senter for kunstig intelligens i Trondheim hvor de skal utvikle fremtidens løsninger. Her skal man bygge den programvaren som trengs for å forstå oss kunder og behovene våre – behov Telenor kan gjøre noe med. Men det er ikke bare dette som skal granskes. Her skal de også utvikle systemer som kan overvåke det gigantiske nettverket og avverge feil.
Jeg tror også at vi har mye å gå på ved å bruke kunstig intelligens og kunnskapen om kundene til å digitalisere markedsføringen og tilby best mulig selvbetjening
– Vi kan aldri unngå at en storm eller brann forårsaker ødeleggelser, men moderne, kunstig intelligens kan sørge for at vi unngår andre feil som oppstår. Jeg tror også at vi har mye å gå på ved å bruke kunstig intelligens og kunnskapen om kundene til å digitalisere markedsføringen og tilby best mulig selvbetjening. Dessuten er det selvfølgelig viktig for en stor aktør som Telenor å støtte opp om norsk forskning på området. Dette er ikke noe vi vil monopolisere. Resultatene fra forskningen skal være åpent for alle. Også konkurrentene våre, sier han.
At kunstig intelligens er viktig, er Brekke ikke i tvil om. Han viser til at Google ikke lenger definerer seg som et søkeselskap, men et selskap for kunstig intelligens. Han tror Norge har svært gode muligheter på området, og viser til at vi er høyt utdannet og blant de mest digitaliserte land i verden. Dessuten er vi ubyråkratiske, med korte avstander mellom små og store bedrifter og det offentlige.
– Det er gledelig å observere at det er rekordsøkning av studenter etter at vi ble enige med NTNU om å opprette laboratoriet og studiet. Det lover godt for forskning, utvikling og for tilgangen på talenter til fremtidens anvendelser, sier han.
Global på tross
Når samtalen kommer inn på Telenors internasjonale aktivitet, bobler Brekke av entusiasme. Han er svært stolt av hva det gamle Televerket er blitt til.
Telenor hadde ikke mange naturgitte forutsetninger for å bli globale slik vi er i dag
– Telenor hadde ikke mange naturgitte forutsetninger for å bli globale slik vi er i dag. Vi er det eneste teleselskapet som har klart å bli så store med utgangspunkt i et knøttlite hjemmemarked. Men vi tok noen riktige avgjørelser veldig tidlig. Vi skjønte før mange konkurrenter at mobiltelefonen ville bli allemannseie. Det var ikke soleklart på 90-tallet, sier han.
Telenor var tidlig ute for å få en rolle i Asia. Men det var alle andre også, og rundt år 2000 var det sterk konkurranse om markedene. I dag er det stort sett bare Telenor som er igjen av de vestlige selskapene som sloss om markedene den gangen.
– Vi kom fra et lite land og var nok mer ydmyke og mindre skråsikre enn de store vestlige aktørene. Det gjorde at vi tilpasset oss bedre de lokale forholdene og rammebetingelsene, og så vi var ute blant kundene og tok dem på alvor.
For tiden ser ikke Telenor etter nye land å etablere seg i. Myanmar var det siste, og slik kan det se ut som det forblir en stund. Tidligere signaler om Filippinene, Vietnam og Indonesia er lagt til side. Selskapet er fornøyd med å være nummer en eller to i de landene de opererer i.
– Vi skal vokse der vi er. Først og fremst gjennom å rulle ut mer 4G og ved å tilby flere og bedre tjenester. Det er kanskje ikke så mange som vet at vi eier og driver en bank med 20 millioner kunder i Pakistan. En bank som kundene når gjennom mobilen. Det er dessverre ikke lett å tilby dette i alle landene, for de fleste har reguleringer som gjør det særdeles vanskelig for en utenlandsk aktør å eie en bank. Men det kan endre seg. I andre land er det andre muligheter, slik som at vi i Bangladesh har over tre millioner medlemmer på digitale helseløsninger.
En viktig driver for utviklingen av tjenester i Asia har vært smarttelefonen. Penetrasjonen av slike er selvfølgelig langt fra den vi ser i vesten, men særdeles rimelige kinesiske smarttelefoner er i ferd med å endre dette bildet og det gjør det mye enklere å utvikle nye tjenester.
Asia viktigere
Brekke peker på at Asia er blitt mye viktigere også for utviklingen av ny teknologi. Mens 2G og 3G først og fremst ble utviklet i Europa var det USA som tok ledelsen på LTE og 4G. I dag er det Asia som leder utviklingen av 5G.
– Det betyr ikke at vi kommer til å henge etter, men vi vil nok skrive 2020 før vi begynner å putte nytt utstyr inn i basestasjonene. Vi skal lede utviklingen her i landet, smiler Brekke.
Få også med deg våre utviklerintervjuer (Ekstra):
