Forestill deg at du av en eller annen grunn ønsker å telle antall skip i en fjern del av havet, utenfor de vanlige skipsleiene og handelsrutene. Hva gjør du da?
Det mest effektive, tenker du kanskje, vil så klart være å ta en titt på satellittbilder av området, og telle dem på den måten.
Det er ikke feil, men det er heller ikke spesielt kostnadseffektivt.
Dagens løsning er ikke effektiv
Selv om det er mange jordobservasjonssatellitter i bane – faktisk er nettopp det nest vanligste formålet med en satellitt – så kan alle disse satellittene registrere langt mer data enn dagens bakkestasjoner er i stand til å motta. Og er du interessert i en annen region enn de fleste andre, kan det lett bli svært dyrt å betale for å få prioritert nettopp dine behov.
I eksempelet vårt vil for eksempel langt de fleste bildene være av tomt hav, uten tegn til et eneste skip. Australia, for eksempel, overvåker store havområder for å avdekke ulovlig fiske, men av totalt 400 000 satellittbilder var det bare ca. 8000 som viste skip eller båter. Resten – altså ca. 98 % – viste bare tomt hav.
Med begrenset kapasitet på bakkestasjonenes evne til å motta data, betyr det naturligvis at dette blir både dyrt og ineffektivt.
Servere i bane
Spiral Blue har mottatt støtte fra Australia for å gjøre noe med problemet, og løsningen de nå tester ut er å sende en slags servere opp i bane. I stedet for å sende hauger av bildedata ned til bakkestasjonene, hvor bildene så kan analyseres, vil bildene i stedet sendes til disse serverne. Der vil bildene analyseres av kunstig intelligens, og kun resultatene sendes ned til bakken. Dermed kan man i teorien analysere langt mer data, får redusert flaskehalsen i dataoverføringen, og gjøre det lettere og billigere for fattige land eller områder å få utført analysene de er interessert i.
– I dag kan ikke satellitter sende ned så mye data som de kan samle inn, uttaler Taofiq Huq, administrerende direktør i Spiral Blue til space.com. Det er som å være midt på landsbygda med dårlig mobiltelefonforbindelse, og prøve å laste opp bilder et sted.
I slutten av juni ble to prototyp-satellitter med hver sin Space Edge Zero (SEZ) «server» sendt opp i bane, om bord på Virgin Orbits LauncherOne-rakett. Disse testsatellittene vil ikke bli tilsendt bilder fra andre satellitter, men ta egne bilder med 5-meters oppløsning, for å teste ut konseptet.
Du kan kjøpe en selv – i teorien
Satellittene er utstyrt med hver sin Nvidia Jetson Nano, en enkeltkortmaskin som kan kjøre ganske komplekse AI-oppgaver, som for eksempel bildeanalyse. De krever ikke mye strøm – mellom 5 og 10 watt, avhengig av oppsett – og måler bare 7 x 4,5 cm. Ikke koster de all verden heller, kjøper du 1000 ligger stykkprisen på rundt 1100 kroner.
Det betyr ikke nødvendigvis at du kan sende den opp i rommet selv, sånn bortsett fra at du sannsynligvis ikke har en egen rakett for formålet. Elektronikk i rommet må kunne takle både stråling og ekstreme temperaturer som kan variere fra 60 plussgrader til 160 minus. Dermed er det spesialbeskyttelsen Spiral Blue har laget for deres Jetson Nano-maskiner som skal testes i bane i første omgang. Selve maskinene skal ikke testes i bane før til vinteren.
Spiral Blue har som langsiktig mål at kunder skal kunne laste opp sine egne apper til serversatellittene, på samme måte som man legge en app på en mobiltelefon eller PC i dag.
Neste oppskytning for Spiral Blue skal etter planen gjøres i desember 2021, og i mars 2022 er det planlagt at en kraftigere satellitt skal skytes opp, basert på Nvidia Jetson Xavier NX. Den skal kunne forbedre oppløsningen fra dagens 5 meter per piksel, til 70 cm per piksel.
Tett i tett av satellitter
Ifølge FNs Outer Space Objects Index var det ved utgangen av april 2021 hele 7389 satellitter i bane rundt Jorden. I hele 2020 ble 1283 satellitter skutt opp, og til sammenligning ble det i de første fire månedene av 2021 skutt opp ikke mindre enn 850 satellitter. Siden vi begynte med den slags, har 11 139 satellitter blir skutt opp, hvorav 7389 altså ennå er i bane. Av satellittene som var aktive ved utgangen av 2020, var ikke mindre enn 906 ment for jordobservasjoner. Dette er den nest største gruppen av satellitter, kun slått av kommunikasjonssatellitter som da var 1832 i tallet.
