IKT-Norge har i flere år engasjert seg i en skatteutfordring som gjelder svært mange norske programvareselskap.
Kjernen i problemet er at skattemyndighetene ikke gir faste satser for avskrivninger til bedrifter som produserer immaterielle verdier. Det har derfor kommet en rekke skattekrav til norske programvareselskap som har vært vanskelige for bransjen å svelge.
– Mange norske programvarebedrifter har de seneste årene blitt utsatt for stadig mer uventede, kreative og kostbare krav fra skattemyndighetene. Regelverket for beskatning av forskning og utvikling (FoU) er svært uklart og har gjort det mulig for enkelte skattekontorer å tolke nærmest fritt hvordan kostnader til FoU skal behandles, sier direktør for myndighetskontakt Liv Freihow i IKT-Norge til digi.no
Krav i 100-millionersklassen
Hun viser til at Skatt Øst har sendt uventede krav på til sammen flere hundre millioner kroner til programvarebedrifter de siste årene. Konsekvensen har vært at en rekke selskap har vurdert å flytte denne delen av virksomheten ut til land med et bedre skattemessig rammeverk.
Men nå har Finansdepartementet kommet på banen med en viktig presisering om hvordan dagens skattelovverk skal praktiseres av skattemyndighetene. Finansdepartementet har i korrespondansen med IKT-Norge slått fast at kostnader til videreutvikling av programvare i stor grad kan fradragsføres som vedlikehold i stedet for å aktiveres som påkostning.
– Mer forutsigbarhet
Statssekretær Roger Schjerva (sv) i Finansdepartementet presiserer i en e-post til IKT-Norge at det er driftsmidlets økonomiske levetid for utvikler som avgjør en eventuell aktiveringsplikt og avskrivningsperiode. Han slår fast at levetiden til en programvare må anses som begrenset, og at det derved er grunnlag for avskrivninger.
–Denne avklaringen gir bedriftene større forutsigbarhet og tydeliggjør handlingsrommet for hvordan FoU kostnader skal behandles. sier Freihow. Nå er det viktig at programvarebedriftene setter seg godt inn i presiseringene som har kommet og følger disse i arbeidet med ligningene, sier Freihow til digi.no.
Levetid og aktivering
En viktig avklaring er at det nå har blitt tydelig at det er den reelle levetiden programvaren har for produsenten (altså den kommersielle levetiden) og ikke hvor lenge den teknisk vil fungere eller hvor lenge kunden kan bruke den, som avgjør avskrivningsperioden.
Tidligere har skattemyndighetene argumentert for at de ikke kunne se at dataprogrammene bedrifter har utviklet hadde forringet seg i verdi, når bedriftene har krevd avskrivninger.
Programvare, til forskjell fra en maskindel, ikke er utsatt for slitasje i skattemessig forstand og noen ligningsfunksjonærer har derfor ikke tatt høyde for at verdien over tid vil forringes.
Normal praksis for norske programvareselskap har også vært å fradragsføre alle utgifter i forbindelse med forskning og utvikling, altså skrive ny programvare eller oppgradere eksisterende. Men flere bedrifter har fått krav om aktivering av disse kostnadene.
Det betyr at de utgiftene man har hatt blir ført opp som en eiendel i ligningen. Den største delen av disse utgiftene er lønnsutgifter til utviklere. Konsekvensen vil være at bedriftene vil kunne havne i en skatteposisjon fremfor å gå med underskudd slik regnskapet vil vise.
Vil ha møte
IKT-Norge vil nå be om et møte med skattedirektoratet for å sørge for at det kommer en felles forståelse for regelverket og hvordan dette skal tolkes.
– De er vel også glade for å beholde verdifulle skatteinntekter fra programvarebedrifter i Norge, så her bør vi ha et godt utgangspunkt for dialog, sier Freihow til digi.no.
Fra fin.dep (226 kB)
Les også:
- [14.12.2011] Et smartere Norge kan spare milliarder
- [25.10.2011] Kom IT-bransjens krav i møte
- [06.10.2011] IKT-Norge frykter IT-utflagging
