IKT-bransjen kan vise til flere eksempler på selskaper som har kommet med konkretiserte miljøutspill. Blant dem er IBM, som i våres lovet å satse milliarder av kroner på grønne datasentraler. Andre som setter strømsparing i fokus i HP, Sun og EMC, samt Dell som hittil er alene om å love å bli «karbon-nøytral» innen utgangen av 2008. IKT-Norge har samlet en gruppe store leverandører som fronter et initiativ kalt Grønn IT.
Les også:
- [22.07.2010] IBM klar med ny stormaskin
- [26.02.2008] Ny stormaskin er rimelig serverkonsolidering
- [03.12.2007] Dette er HPs miljøprogram for grønn IT
- [24.09.2007] Vil gjøre norsk IT mindre skadelig for miljøet
- [20.09.2007] Norsk bransjeinitiativ for «Grønn IT»
- [12.07.2007] Analyseverktøy gjør datasentraler «grønne»
- [05.07.2007] Apple er dårligst mot global oppvarming
- [11.05.2007] IBM satser milliarder på grønne datasentre
For å sondere dybden i engasjementet hos IBM Norge, og bredden i de konkrete tiltakene, har digi.no tatt en prat med selskapets evangelist på området, Anders Nohre-Walldén.
– Mens Regjeringen skjerper sin klimapolitikk, er IKT-bransjen en av flere som ser på konkrete tiltak. Et annet eksempel er byggebransjen, der man arbeider med å tallfeste mulige tiltak som kan bidra til reduserte utslipp. I IKT-bransjen har vi valgt å prioritere tiltak rettet mot datasentraler og datarom.
Undersøkelser viser at et datasenter bidrar med ti til femten ganger så mye utslipp per areal som alminnelige kontorbygg. De er det største bidraget til IT-utløste klimautslipp, som til sammen er større enn utslippene fra hele flyindustrien, minner Nohre-Walldén om.
– Datarommet er den store strømspiseren. Det bør gi tanker om endringer i hvordan disse rommene bygges. Det krever samarbeid mellom flere typer faglig ekspertise. Arkitekter og utstyrsleverandører må samarbeide om nye løsninger. IBM kan bidra med bedre utformet maskin- og programvare, samt finansiering, sier Nohre-Walldén.
For å kunne bidra med løsninger som virkelig fungerer, spiser IBM sin egen medisin.
– Våre planer krever at vi dobler vår tilgang til datakraft innen 2010. Vi har satt oss som mål å oppnå dette uten at vi øker vårt samlede energiforbruk. Analysene av vår egen datapark tyder på at vi kan erstatte 3900 servere med 30 partisjonerbare stormaskiner. Det sparer oss for 250 millioner dollar, ikke bare i energi, men også i programvarelisenser og kjøling. Vi fører kunnskaper og erfaringer fra dette arbeidet tilbake til markedet.
Datasentre eldre enn fem år er ikke i stand til å møte nye miljøkrav. Ifølge analyseselskapet Gartner er datasentre eldre enn fem år ikke i stand til å møte nye miljøkrav.
– De er fysisk designet med tanke på å ta unna opptil tre kilowatt per kvadratmeter. I forhold til moderne rack med bladservere, er dette håpløst foreldet. De kan kreve opp til 30 kilowatt per kvadratmeter. Selv med de nyeste bladserverne som kunngjøres i disse dager, der strømbehovet er redusert med 40 prosent, er varmeutviklingen større enn kjølesystemene for disse rommene kan håndtere.
Nohre-Walldén erfarer at dette er et problem, også i Norge.
– De fleste jeg har snakket med kjenner seg igjen i disse betraktningene. Folk erfarer at de ikke får nok strøm til sine datahaller. Det begrenser mulighetene til å investere i mer utstyr. Problemstillingen er også reell for små og mellomstore bedrifter. Tenker man ikke gjennom hvordan datasystem og datarom skal legges opp, får man overoppheting. Da blir systemene ustabile.
Tiltak som kan gjennomføres, omfatter lufting i gulv og spesialkonstruerte kjøledører.
– Vi anbefaler IT-avdelinger å sette seg inn i energi og energidrifting. Da kan de ta initiativ i forhold til ledelsen: «Her er tiltakene som brukes til å stabilisere energiutgiftene på dagens nivå. De betaler seg selv, og de er gunstige for miljøet. Vi vil kunne bruke dette i markedsføring og PR.» Man må få bedriftsledelsen til å innse at overskuddsvarme og mangel på strøm er to aktuelle trusselfaktorer mot datasentre.
Analyseselskapet IDC peker på at kostnadsbildet innen IT-bruk gjennomgår store endringer.
– Servere kommer stort sett til å holde seg i pris, mens ytelsen øker drastisk. Derimot er kjølekostnader i ferd med å øke med åtte-gangeren, og driftskostnadene er i ferd med å firedobles, siterer Nohre-Walldén.
Fra nyttår vil myndighetene stille miljøkrav til offentlige innkjøp. Myndighetene bidrar til miljøpresset gjennom svanemerking og miljøkrav til offentlige innkjøp.
– Det kommer nye regler fra årsskiftet. I anbudene må man ikke bare vise til miljøriktige produkter og løsninger. Man må også påvise at leverandørene selv tilfredsstiller bestemte krav.
Slik situasjonen er i dag, anslår IBM at serverne står for 30 prosent av strømforbruker i et datasenter. Kjølere og kjøletårn står for mer: 30 til 35 prosent. Fuktregulator og klimaanlegg i datarom bidrar med henholdsvis 10 og 5 prosent. UPS – avbruddsfri strømforsyning – krever 20 prosent, mens strømdistribusjonsenheter tar 5 prosent.
– Noen liker å tro at Norge skiller seg, på grunn av vårt kjølige klima. Det er ikke tilfelle. Sammenliknet med andre land slipper vi ut svært mye overskuddsvarme.
For å motarbeide dette, tilbyr IBM Norge flere serier med tiltak.
Blant dem er tjenester og produkter rettet mot å effektivisere energibruken i datasentre; ferdige løsninger for datarom fra 50 kvadratmeter og oppover, og finansieringsordninger for å gjøre det enklere å gjennomføre miljømodernisering.
Et interessant produkt for datarom er en varmeutvekslende dør for rack: «Rear Door Heat eXchanger». Den festes til baksiden av et rack, og tar opp opptil 15 kilowatt varme som ellers ville gått rett inn i datarommet. Det er en «quick fix» løsning som innebærer at man kan stappe inn mer maskineri i påvente av mer langsiktige tiltak.
De mer langsiktige tiltakene – og mer virkningsfulle i forhold til miljøet – omfatter produkter som Tivoli-modulen IBM Energy Management, og IBM Power Executive.
– Ut fra kalkyler på dagens forbruk kan vi hjelpe til å sette opp et idealbilde på hva som kan spares.
Et typisk angrepspunkt er underbrukte servere.
Virtualisering kan ha en voldsom effekt. – Det er ingen grunn til at en server skal pumpe ut varme mens man bare bruker ti prosent av dens samlede kapasitet. I stedet kan man virtualisere applikasjonene, slik at de kan flyttes til noen få maskiner, mens de andre kan settes i dvale. Så kan de flyttes tilbake når det faktisk er et reelt behov for mer datakraft.
Nohre-Walldén mener virtualisering kan ha en voldsom effekt.
– Du må vite hvor du skal, og du må forstå situasjonen til både helheten og IT-systemet. Ikke bare sett inn bokser hele tiden.
IBM selv har ikke satt noen tidsfrist for når de skal bli karbon-nøytrale.
– Det vi har sagt er at miljøansvar er en kjerneverdi i IBM. Det målet vi har tallfestet, er at vi skal redusere CO2-utslipp fra vårt eget energiforbruk med 12 prosent i løpet av årene 2005 til 2012, avslutter Nohre-Walldén
