Skal utvikle superledende datamaskin

Oppdrag fra etterretningstjeneste.

I dagens superledende materialer oppstår effekten først når materialet kjøles ned til et betydelig antall minusgrader. Det betyr at datamaskinene må kjøles kraftig ned. Til gjengjeld vil datamaskinene selv utvikle langt mindre varme enn dagens maskiner. Bilde: Per Ervland

Del

Kommenter

Harald BrombachNyhetsleder

8. des. 2014 - 10:56

IBM, Raytheon-BBN og Northrop Grumman har fått i oppdrag å lede hver sin forskningsgruppe i en nytt teknologiprogram som kalles for Cryogenic Computer Complexity (C3). Det dreier seg om et flerårig forskningsprogram for å utvikle en superledende datamaskin. Dersom man lykkes, ventes det at forskningsprogrammet vil bane vei for en helt ny generasjon med svært energieffektive datamaskiner med langt større regnekraft enn det som er mulig i dag.

Superledning er en fysisk tilstand hvor et materiale har null elektrisk motstand.

Oppdraget kommer fra Intelligence Advanced Research Projects Activity (IARPA), som hører hjemme innunder Director of National Intelligence (ODNI). Digi.no har tidligere omtalt anbudsutlysningen til dette forskningsprogrammet.

– Effekt-, plass- og kjølekravene til dagens superdatamaskiner, som er basert på CMOS-teknologi [Complementary Metal Oxide Semiconductor, journ. anm.] er i ferd med å bli uhåndterbart, sier Marc Manheimer, som leder C3-programmet hos IARPA, i en pressemelding.

Han mener at datamaskiner som er basert på superledende logikk, integrert med nye typer kryogenisk minne, vil gjøre det mulig å utvikle superdatamaskiner i exaflops-skalaen og høyere, uten at plass- og energibudsjettene sprenges.

Med kryogenisk menes det temperaturer under −150 °C. Flops er en måleenhet for flyttallsytelse. Exaflops betyr 10¹⁸ (en milliard milliarder) flyttallsoperasjoner per sekund (FLoating-point Operations Per Second).

CMOS-erstatter

Målet med programmet er å etablere superledende databehandling som en langsiktig løsning på dagens kjøleproblemer, og som en etterfølger til CMOS når denne teknologien har nådd slutten av veikartet.

Forskere har snakket om datamaskiner basert på superledere i mange tiår, men rekken av utfordringer på veien mot dette målet har vært lang. IARPA mener at nye innovasjoner har skapt grunnlaget for et større gjennombrudd. Det nevnes blant annet superledende logikk uten statisk effekttap og nye ideer for energieffektivt, kryogenisk minne.

I C3-programmet er målet i første rekke å utvikle komponenter som er kritiske for minne- og logikksystemene, samt å planlegge en prototype-datamaskin. På lenger sikt er målet å skalere og integrere komponentene inn i en fungerende datamaskin og teste ytelsen med et sett med standardiserte ytelsestester.

Det har ikke blitt oppgitt hvor stort budsjettet til C3-programmet skal være.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold