En rekke lærere og bransjeorganisasjonen IKT-Norge har advart mot rasering av IKT-servicefag i den videregående skole (VGS).
Det yrkesrettede faget skal gi kompetanse til IT-drift, vedlikehold og brukerstøtte. I dag er dette et ettårig kurs på andreåret i VGS, som grunnlag for to års læretid i arbeidslivet etterpå.
Kreftene som har etterlyst en utvidelse av tilbudet ble skuffet da Kunnskapsdepartementet la fram forslag til ny yrkesfaglig struktur. De gikk inn for å avvikle faget, for heller å styrke elektrolinjen med IKT-kompetanse.
Ber partifelle snu
Kritikerne har pekt på at dette er i strid med rådet fra Utdanningsdirektoratet om å styrke IKT-utdanningen og gjøre faget til egen linje med media.
Nylig fikk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) et brev fra Daniel Whittle Stensland (17), som foruten å være elev på IKT-servicefag også er politisk nestleder i Haugesund Unge Høyre.
– Framtiden til IKT-servicefag hviler i dine hender. Norge har sjansen til å ta opp kampen om å være på verdenstoppen innen IT og teknologi, så hvorfor ikke gripe muligheten, skriver han til statsråden.
– Du har gode argumenter
Han har også skrevet leserinnlegg både i lokalavis og i Aftenposten der han ber Kunnskapsdepartementet om å våkne opp. Stensland argumenterer for at IKT-service er en framtidsrettet utdannelse, men at faget bør gå over to år og være en egen programlinje fra Vg1.
17-åringen stiller seg tvilende til at det finnes noe nevneverdig faglig slektskap mellom IKT-fag og elektro. Videre frykter han at færre jenter vil velge utdanningen hvis disse fagene blir slått sammen.
– Du har mange gode argumenter, skriver kunnskapsminister Røe Isaksen tilbake til sin unge partifelle i et brev digi.no har skaffet til veie. Han takker for innspillet og forteller at de jobber med saken akkurat i disse dager. Det var rett før jul.
Hvorvidt det indikerer at statsråden er på glid i spørsmålet er foreløpig uvisst. Enn så lenge holder departementet kortene tett til brystet. Høringsrunden ble avsluttet i fjor høst.
– Vi kommer til å ta en beslutning om ny struktur for yrkesfagene om kort tid. Vi er opptatt av at endringene på yrkesfag skal bidra til at elevene lærer nok om yrket før de går ut i arbeidslivet. Elevene skal fordype seg tidligere i fagene de trenger, sier politisk rådgiver Hannah Atic i Kunnskapsdepartementet til digi.no.
Hun peker på at det i høringen kom mange innspill med forslag om å etablere et nytt utdanningsprogram for IKT og medieproduksjon, og forteller at disse blir vurdert før de beslutter ny struktur.
– Vi må utdanne flere IKT-spesialister
Kunnskapsministeren ble i leserinnlegget til Stensland også utfordret på om Norge skal ta opp kampen om å være på verdenstoppen innen IT og teknologi.
Vi spør derfor om dette er et mål kunnskapsministeren deler? Hvilke politiske grep kan bidra til å lykkes med dette?
– Landets konkurranseevne i fremtiden vil avhenge av at vi lykkes med to ting gjennom utdanningssystemet. Vi må utdanne flere IKT-spesialister og flere personer med tverrfaglig IKT-kompetanse. Vi må også sikre at alle får en generell digital kompetanse som gjør oss i stand til å utnytte tjenester, og utføre arbeidsoppgaver digitalt på en sikkert måte, sier Atic.
– Regjeringens mål med digitaliseringsstrategien for grunnskolen er at skolen utnytter digitale hjelpemidler bedre, og ruster elevene til å leve godt både nå og i framtiden. Vi vil blant annet satse på "profesjonsfaglig digital kompetanse" for ansatte i skolen gjennom lærerutdanningene, i videreutdanningen for lærere og gjennom lærerspesialist-ordningen. Vi vil også legge til rette for utvikling og økt bruk av digitale læremidler, fortsetter hun.
– Fag og yrkesopplæringen er et viktig område i digitaliseringsstrategien av flere grunner. Det er et generelt behov for å øke oppmerksomheten om teknisk bruk av IKT i opplæringen. Særlig er det viktig at elevene som tar Informasjonsteknologi 1 og 2 og Elektrofag i videregående opplæring går ut med kunnskap om informasjonssikkerhet som er relevant for videre studier og arbeid. Dette er spørsmål som vil bli vurdert både i forbindelse med fagfornyelsen og i Utdanningsdirektoratets arbeid med å styrke kvaliteten og relevansen til fag- og yrkesopplæringen, opplyser Atic.
– Teknologisk og digital kompetanse er sentralt for å lykkes i svært mange av yrkesfagene. Det samme er tilgang til oppdatert, teknologisk og digitalt, utstyr. Mange av tiltakene i "Yrkesfaglærerløftet" er derfor også viktige virkemidler i en strategi for digitalisering i grunnopplæringen. I 2017 vil regjeringen sette i gang 18 piloter for kompetanseheving for yrkesfaglærere. Enkelte av tilbudene er særlig rettet mot å gi yrkesfaglærere kompetanse i bruk av IKT og e-læring og anvendelse av ny teknologi, avslutter den politiske rådgiveren.
- Les gjerne: – Håpløst at de vil utradere IT-fag i skolen
