Hos Netlife Research er vi opptatt av måling og empiri. Når vi gjør et valg eller gir en anbefaling, ønsker vi å støtte oss på gode data.
Når det gjelder design og visuelle valg, er det ofte vanskelig å måle seg frem til en fasit, enda det finnes både forskning og myter å støtte seg på.
Les også: – Ett blunk er for tregt
Seriffer
Like fullt møter vi ofte oppfatningen om at skrifttyper med seriffer, som for eksempel Times New Roman, er mer lesbare og egner seg bedre til lengre tekster enn sans seriffer som Arial.
Men, forskning verken beviser eller motbeviser påstanden. Derfor kan vi ikke handle ut i fra dette som sannhet.
Seriffer er tverrstrekene som stikker ut fra hovedstrekene i en skrifttype. Selv om det finns hundretusenvis av forskjellige skrifttyper, kan de faktisk kategoriseres i to: Med eller uten seriffer. Sistnevnte betegnes også som grotesk skrift eller rett og slett som sans (uten) seriff.
Studier
Typografidoktoren konkluderer med det mangler solid forskning som understøtter teorien om at skrifttyper med seriffer er mer lesbare enn skrifttyper uten, selv i lengre tekster og verken på trykk eller skjerm.
Lesbarhet: Også Bing belønner mobilvennlige sider
På skjerm
En annen vanlig teori er at skrifttyper med seriffer egner seg dårligere til lesing på skjerm enn skrifter uten. Basis for teorien er at skjermer skal ha vesentlig lavere oppløsning enn papir, og at seriffene dermed blir grøtete visuell støy.
Heller ikke denne myten står.
Forskningen viser ingen signifikant forskjell i lesbarhet på skjerm mellom skrifttyper med eller uten seriffer. Moderne skjermer har teknologier som styrker lesbarheten på skjerm, inkludert anti-aliasing (kantutjevning, gir inntrykk av større oppløsning og finere detaljer), subpixel rendering (gir tilsynelatende bedre skjermoppløsning) og hinting (justering av fonter ved matematiske instruksjoner). Der ligger noe av forklaringen.
Frihet til å velge
Så hva skal man velge? Når skrifttypemytene faller, står designere fritt til å gjøre sine egne, faglige vurderinger av skrifttypevalg.
Da teller mange variabler inn som påvirker lesbarhet, deriblant x-høyde, tykkelse, kontrast, med mer. Men, god forskning tilsier at seriffer er en viktig faktor er det dårlig stelt med. Det kan være langt større forskjell på to skrifter uten seriffer enn én med og én uten.
Myter og fakta om typografi
| Myte | Fakta |
| Skrifttyper med seriffer egner seg bedre til lengre tekster. | Det kan hende, men det finnes ingen god forskning som støtter opp under teorien. |
| Skrift uten seriffer er bedre til tekst i små størrelser. | Det spørs på hvilke fonter man sammenligner. Det kan være langt større forskjell på to skrifttyper uten seriffer enn én med og én uten. |
| Det er lettere å se forskjell på enkeltbokstaver når de har seriffer, for eksempel l og I. | Igjen spørs dette på hvilken font man ser på. Ikke alle sans-seriffer er som Helvetica. Videre er det ikke sikkert at dette alltid er så nøye: vi leser ord i bolker og ikke som én og én bokstav. |
| Seriffer hjelper med å lede øyet langs linjen. | Mulig, men det finnes ikke god forskning som støtter oppunder dette. I praksis har man ikke klart å påvise noen forskjell i lesehastighet eller forståelse mellom skriftfamiliene. |
| Seriffer egner seg ikke til bruk på skjerm. | Hvis det er tilfellet finnes det ingen forskning som bekrefter dette. Moderne skjermteknologi har god oppløsning, og er i stand til å vise seriffer skarpt også i mindre størrelser. |
Leste du denne? Bringer Material Design til weben
